Alkefugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alkefamilien
Alke
Alke
Vitenskapelig(e)
navn
:
Alcidae
Leach, 1820
Alciformes
Norsk(e) navn: alkefamilien,
alkefugler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Underorden: Måkefugler
Antall arter: 24
Habitat: marint
Utbredelse: den nordlige halvkule
Delgrupper:

Alkefamilien (Alcidae) eller alkefugler (Alciformes) er en familie med sjøfugler som inngår i ordenen vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes), der den er én av fem familier i underordenen måkefugler (Lari). Dette er arter som tilbringer mesteparten av året på åpnet hav, og bare kommer inn til kystene for å hekke. Familien inkluderer 24 nålevende arter i ti slekter, samt én utdødd art – geirfugl – i den monotypiske slekten Pinguinus.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Alkefugler har en fjærdrakt som er dominert av svart og hvit i hekketiden, hos noen arter med fargerike innslag på hodet, enten i form av fargede nebb eller av «fjærhatter». Vinterdraktene er atskillig mer uanselig, det vil si dominert av grå- og bruntoner. Det er ikke noen ytre forskjell mellom kjønnene. Levetiden er forholdsvis høy; hos f.eks. lunde eller lomvi ligger den gjennomsnittlige livslengden rundt 25 år.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Alkefuglene omtales iblant som «Nordhalvkulas pingviner», fordi de fyller den samme økologiske nisjen som pingvinene på Sørhalvkula – og attpåtil ligner en god del: De er dyktige svømmere og dykkere, og bruker vingene sine til fremdrift under vann. (Største dokumenterte dybde er 200 m hos lomvi.) De tilbringer hele året på havet, der de lever av fisk og små krepsdyr, og kommer bare til kystene for å hekke. De legger 1–2 egg. Riktignok kan alle dagens alkefugler fly (i motsetning til pingvinene). Men de er ikke spesielt gode flygere, ikke minst fordi de har de minste vingene i forhold til kroppsstørrelsen av alle flygedyktige fugler.

Selv om det bare fins 24 arter av alkefugler, og selv om alle lever i det samme miljøet, er det store forskjeller i kroppsbygning og levevis: Kroppsvekten varierer fra under 100 g (flekkdvergalke) til over 1 kg (lomvi). Før den døde ut tilhørte også geirfuglen denne gruppa. Den kunne veie hele 5 kg. Reirene lages i bratte stup i fuglefjell (f.eks. alke), i sprekker eller hulrom under steiner (f.eks. alkekonge), i selvgravde huler (for eksempel lunde) eller oppe i trær (marmordvergteist). Mens ungene forlater reiret etter to dager hos starikene, tar det opptil to måneder hos f.eks. neshornlunde. Klimatisk forekommer alkefugler i både arktiske, subarktiske, tempererte og subtropiske strøk.

I Norge forekommer alke, alkekonge, lomvi, lunde, polarlomvi og teist.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Nettleship & Bonan (2018).[1] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008)[2] og Syvertsen et al. (2017).[3]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nettleship, D.N. & Bonan, A. (2018). Auks (Alcidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52252 on 11 January 2018).
  2. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  3. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]