Polarlomvi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Polarlomvi
Polarlomvi
Vitenskapelig(e)
navn
:
Uria lomvia
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: polarlomvi[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Familie: Alkefugler
IUCNs rødliste: [2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Norsk rødliste for arter: [3]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-CR-no.svg

CR — Kritisk truet

Utbredelse: Arktis
Habitat: marint, arktisk klima
Underarter:
  • U.l. affinis
  • U.l. arroides
  • U.l. arra
  • U.l. eleonorae
  • U.l. heckeri
  • U.l. lomvia
Uria lomvia
Uria lomvia lomvia

Polarlomvi (Uria lomvia) er en pelagisk dykkende sjøfugl og den nest største av alkene (Alcini), en monofyletisk gruppe som tilhører familien alkefugler (Alcidae). Arten trives i polarområdene i Atlanterhavet og Stillehavet.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Polarlomvi har sort overside og hvit underside, og ligner på lomvi (Uria aalge) av utseende, men skiller seg fra denne gjennom et kortere og kraftigere nebb, som dessuten har en hvit strek langs kanten av overnebbet. Flankene mangler også hvit vatring.

Polarlomvi er litt mindre enn lomvi. Den veier typisk 0,7–1,2 kg og måler normalt 39–43 cm.

Underarter[rediger | rediger kilde]

Polarlomvi har seks beskrevne underarter, der nominatformen befinner seg i Svalbardområdet.

  • Uria lomvia affinis (utdødd)
  • Uria lomvia arroides (blir vanligvis ikke anerkjent)
  • Uria lomvia arra (stillehavspolarlomvi)
  • Uria lomvia eleonorae
  • Uria lomvia heckeri
  • Uria lomvia lomvia (nominatform, også kalt atlantisk polarlomvi)

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten har en sirkumpolar utbredelse i arktiske og subarktiske områder, mellom 46º og 82º nord. Nord i Atlanterhavet hekker den fra Øst-Canada via Grønland, Island, Bjørnøya, Finnmark (få), Svalbard, Frans Josefs land og til Novaja Semlja. Den er også utbredt på begge sider av Beringstredet (Russland og Alaska). Den sørligste bestanden av polarlomvi finnes på øyene sør for Kamtsjatkahalvøya i Øst-Sibir.

Atlanterhavsbestanden er estimert til 4,9–7,5 millioner par, der den øst-atlantiske bestanden er omkring tre ganger større enn den vest-atlantiske.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Polarlomvien hekker på smale fjellhyller. Hekkingen foregår i tette kolonier, som kan variere i størrelse fra noen få hundre par til flere hundre tusen par. Hekkeplassene ligger vanligvis i bratte klippevegger nær sjøen. Hekkebiologien er svært lik lomviens. Eggene er pæreformede. Utenfor hekkesesongen opptrer arten både i kystnære farvann og på åpent eller delvis islagt hav.

Føden består for det meste av fisk og krepsdyr som fuglene fanger i dykk ned mot cirka 50 meter. Det er imidlertid kjent at arten dykker til mer enn 100 meter og mer.

Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]

Utbredelse og økologi: Polarlomvi (Uria lomvia) hekker i Fastlands-Norge nå bare i fuglefjell i Finnmark, med flest par på Hornøya, og er en randpopulasjon av en stor bestand med tyngdepunkt i de arktiske delene av Nord-Atlanteren. Føden består av småfisk. Arten overvintrer vanlig langs kysten av Finnmark, men er fåtallig lenger sør.

Bestand og bestandsutvikling: Den norske hekkebestanden ble i 2014 ble anslått å være færre enn 200 individer, og den ble da vurdert som i nedgang (Anker-Nilssen et al. 2015; Shimmings & Øien 2015). Bestandsestimatet tilsier rødlistekategori sterkt truet EN etter kriteriet D1 (50-250 reproduserende individer). Vurderingsperioden for polarlomvi er 39 år (grunnet artens generasjonslengde på 13 år (Bird et al. 2020)). Artsdatabanken har kvantitativ informasjon om bestandsendringer for nesten hele denne perioden. Data fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl/SEAPOP for perioden 1980-2013 viser en bestandsnedgang på ca. 94 % (Fauchald et al. 2015), og tilbakegangen på Hjelmsøya er vedvarende negativ (Anker-Nilssen et al. 2020). Dette tilsier rødlistekategori kritisk truet CR etter kriteriet A2 (> 80 % nedgang de siste tre generasjoner).

Hekkebestanden på Svalbard ble estimert til ca. 1,2 millioner individer i 2014 (Anker-Nilssen et al. 2015), og man har sett en nedgang på 30-50 % de siste tre generasjoner fram til og med 2019 (Strøm et al. 2021). Nedgang i hekkebestandene er også dokumenter i russisk sektor av Barentshavet, på Island og østkysten av Grønland (Frederiksen 2016). Samlet for Europa er bestanden vurdert som i nedgang (BirdLife International 2017). Påvirkninger: Fauchald et al. (2015) og BirdLife International (2020) nevner næringstilgang (overfiske), klimaeffekter (og en kombinasjon av disse), drukning i fiskeredskaper, forurensing (oljesøl) og predasjon som viktige påvirkningsfaktorer. Internasjonalt nevnes også høsting.

Konklusjon: Polarlomvi (Uria lomvia) vurderes i 2022 til rødlistekategori kritisk truet CR, på bakgrunn av overvåkingsdata og basert på kriteriet A2 (> 80 % nedgang de siste tre generasjoner). Årsaken til endring av kategori fra Rødlista 2015, hvor polarlomvi ble vurdert som sterkt truet EN, er en nedjustering av bestandsestimatet samt oppdaterte tall for bestandsnedgang. [3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. februar 2022. Besøkt 16. februar 2022. 
  2. ^ BirdLife International 2012. Uria lomvia. In: IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1. Besøkt 2012-07-05
  3. ^ a b «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 16. februar 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]