Lomvier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lomvier
En polarlomvi mellom to lomvier
En polarlomvi mellom to lomvier
Vitenskapelig(e)
navn
:
Uria
Brisson, 1760
Norsk(e) navn: lomvier
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Familie: Alkefugler
Underfamilie: Alcinae
Antall arter: 2
Habitat: marint (nordlige kyst- og havstrøk)
Utbredelse: den nordlige halvkule
Arter:

Lomvier (Uria) er en liten slekt med pelagisk dykkende sjøfugler som tilhører familien alkefamilien (Alcidae) og består av kun to arter. Alkefamilien er én ac cirka 20 familier i ordenen vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes). Artene i gruppa er endemiske for den nordlige halvkule.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Lomvienes fjærdrakt er ikke like fargefull som hos enkelte andre alkefugler. Den er tofarget sort (oversiden og hode/hals) og hvit (buksiden). Utfargingen minner om den enkelte delfinarter har, blant annet spekkhoggern. Vingene er relativt små i forhold til kroppen, noe som gjør at fuglene må slå svært hurtig med vingene for å kunne fly. Artene regnes ikke som spesielt dyktige flygere, men de er utmerkede svømmere og dykkere. Vingene brukes som luffer når fuglene dykker.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Nettleship & Bonan (2018).[1] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008)[2] og Syvertsen et al. (2017).[3]

Treliste

Fotogalleri[rediger | rediger kilde]

Atferd og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Alker lever av småfisk og krill som de fanger i neddykket tilstand. De trives best i kjølige farvann, der det er lettere å fange fisk, siden også fiskene beveger seg saktere i kjølig vann. At det finnes alker langs kysten av Portugal, California og Mexico skyldes utelukkende at farvannene utenfor har tilsig av kalde havstrømmer fra Atlanterhavet og Stillehavet.

Artene hekker enten i smågrupper eller såkalte fuglefjellkolonier langs kystene på den nordlige halvkule, herunder også langs kysten av Norge, inkludert Bjørnøya, Jan Mayen og Svalbard. Fuglene kommer stort sett bare inn til land for å hekke, og legger kun ett egg. Når kyllingene er klekket er det hunnen som besørger maten, mens hannen forsvarer ungene i reiret og når de kommer på sjøen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nettleship, D.N. & Bonan, A. (2018). Auks (Alcidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52252 on 11 January 2018).
  2. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  3. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]