Øyenstikkere

Øyenstikkere
Hunnen hos storblålibelle er mer gul enn blå.
Vitenskapelig(e) navn:	Odonata Fabricius, 1793
Norsk(e) navn:	øyenstikkere, øyestikkere
Biologisk klassifikasjon:
Rike:	dyreriket
Rekke:	leddyr
Klasse:	insekter
Underklasse:	vingede insekter
Orden:	øyenstikkere
Antall arter:	ca. 5 500 i verden 48 i Norge
Habitat:	i tilknytning til ferskvann
Utbredelse:	alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:	Epiophlebia vannymfer øyenstikkere og libeller

Vinger hos øyenstikkere.
Øverst: Øyenstikkere og libeller
Nederst: Vannymfer

Illustrasjon (Maxwell Lefroy, 1923)

Parringshjul av rød vannymfe, Pyrrhosoma nymphula (Coenagrionidae)

Nyklekt starrlibelle, Aeshna juncea

Blåbånd-vannymfe (Calopteryx splendens). Denne arten er sterkt truet og iferd med å forsvinne fra norsk natur.

Foto: Per Harald Olsen

Anax imperator.

Gomphus vulgatissimus.

Libellula forensis.

Sympetrum sanguineum.

Øyenstikkere (Odonata) er en delgruppe av insektene. De fullvoksne (imago) er de reneste flygekunstnere og lever som rovdyr av mindre insekter som de fanger i luften. Larvene lever i vann som rovdyr på andre mindre vannlevende dyr. Av de 5 000 beskrevne artene i verden, forekommer 48 i Norge, fordelt på 9 familier.

Utseende

Voksne øyenstikkere tar bytte i luften og har derfor en skråstilt thorax (bryststykke), slik at det fremste beinparet ligger lenger fremme og nærmest danner en fangstkurv. Vingene er lange og smale, og både vingemuskulaturen og åremønsteret viser en unik bygning blant insektene. Vingespennet varierer mellom 2 og 18 cm. Vingene har tydelig "bølgeblikk" struktur med flere bretter, og tallrike årer. Hos vannymfer er de to vingeparene gaske like, hos libeller er bakvingene noe bredere enn forvingene. De broddlignende strukturene på bakkroppen (abdomen) er «tenger» som kun brukes under paringsspillet. Hodet domineres vanligvis av de store fasettøynene. Munndelene er kraftige og bitende. Hodet sitter på en fleksibel, tynn hals slik at det kan roteres ganske mye. Hannen har et sekundært parringsorgan langt foran på bakkroppen, sæden overførest fra kjønnsåpningen på bakkroppsspissen til dette før parringen.

Levevis

Flere av øyenstikkerne er store dyr, gode flygere og dyktige jegere som fanger byttet i luften. Etter at bytte er fanget lander øyestikkeren på en passelig plass, en trestamme eller noe lignende, for å spise.

Under parring griper hannen, hunnen i nakken med tengene (vedhengene) på bakkroppen, hunnen fører sin bakkropp under hannens, nær brystet (thorax), slik at de under befruktningen danner et såkalt «parringshjul». Parringen tar fra noen sekunder til en halv time. Hos artene i underordenen Vannymfer (Zygoptera), slipper ikke hannen etter parringsakten, men fortsetter å holde hunnen over «nakken». Slik flyr de rundt i «tandem», mens hunnen legger egg, under vannoverflaten. Særlig hunnen, men noen ganger begge to, kan være under vann i lengre perioder, så lenge eggleggingen pågår.

Larvestadiene er i vann, som rovdyr, blant annet av larver av steinfluer, vårfluer og døgnfluer. Hos larvene (eller nymfen som den også kalles) danner underleppen (labium) en spesialisert fangstmaske. Den som kan skytes frem lynraskt, og er svært nyttig når larven er på jakt etter noe å spise. Larvene kan ta bytte som er større en seg selv.

Øyenstikkere har ufullstendig forvandling, overgang fra egg/larve – til det voksne, kjønnsmodne insektet går gradvis, gjennom flere nymfestadier. I det siste nymfestadiet kryper nymfen opp eller ut av vannet og fester seg til et strå eller noe lignende. Etter en «kort» tid revner nymfehuden og et voksent insekt kryper ut. Blodvæske pumpes ut i vingenes ribbenett, som «bretter» seg ut og den nye huden herder. Etter noen timer kan øyestikkeren ta sin første flytur.

Stikker øyenstikkeren?

Det norske navnet tilsvarer det tyske «augenstecher» og refererer til folketroen om at øyenstikkere kan stikke ut øynene på mennesker. Imidlertid henspiller det tyske navnet på at kroppen uten vinger ligner på et håndverktøy brukt av skomakere, for å for å lage hull (eller «øyne») i læret før sying. Også andre utenlandske navn, og lokale norske navn, henspiller på uriktige oppfatninger om at øyenstikkerne skal være farlige for mennesker. Foruten å kunne fly etter øynene for å stikke, kunne de legge egg i øret hos mennesker. I Nordland ble øyenstikkere enkelte steder kalt: «ørsnik», «ørsnegl», «ørsnell» eller «ørsnil». I Rogaland blir de enkelte steder kalt «helvedesnaver». Men ikke bare er øyenstikkere fullstendig harmløse for mennesker; de er ikke engang i stand til å stikke.

Fredede arter i Norge

Noen av de norske artene av øyenstikkere er fredet. Dette fordi de har hatt stor tilbakegang, grunnet at leveområdene (habitatene) har forsvunnet. Noen arter krever helt spesielle livsbetingelser. Et eksempel er at mange små dammer (gårdsdammer, vatningsdammer) i de senere år er blitt fylt igjen.

Disse er fredet i Norge:

• Grå torvlibelle, Leucorrhinia albifrons (Burmeister, 1849)
• Vannliljetorvlibelle, Leucorrhinia caudalis (Carpentier, 1840)
• Stor torvlibelle, Leucorrhinia pectoralis (Carpentier, 1825)

Systematisk inndeling

Det er registrert 49 arter i Norge. Normerte navn og slektskap oppdatert fra Artsdatabanken august 2020. Søk på eldre navn vil føre til riktig artikkel. Slektskapet mellom delgruppene skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi).

Treliste

• øyenstikkere Odonata (Orden)
  • libeller Anisoptera (Underorden). Generelt er dette de største øyestikkerne selv om størrelsen varierer mellom de ulike artene. Alle de fire vingene er også her omtrent like av utseende, men de bakvingene er litt bredere ved roten (nærmest kroppen) enn framvingene. Vingene holdes 90 grader rett ut fra kroppen, under hvile. Libeller er dyktige flygere. Noen arter kan fly langt bort fra der de «vokste opp». Eggene legges i vann, eller på vannplanter. Ofte patruljerer de den samme strekningen på jakt etter mat. Hannene jager konkurrenter eller kurtiserer hunnene.
    • storlibeller Aeshnidae (Familie)
      • Aeshna (Slekt)
        • fjellibelle Aeshna caerulea (Strøm, 1783)
        • blågrønnlibelle Aeshna cyanea (Müller, 1764)
        • brunlibelle Aeshna grandis (Linnaeus, 1758)
        • kilelibelle Aeshna isoceles (Müller, 1767) (Ikke i Norge)
        • starrlibelle Aeshna juncea (Linnaeus, 1758)
        • septemberlibelle Aeshna mixta Latreille, 1805
        • takrørlibelle Aeshna serrata Hagen, 1856 (Ikke i Norge)
        • torvmoselibelle Aeshna subarctica Walker, 1908
        • vassaloelibelle Aeshna viridis Eversmann, 1836 (Ikke i Norge)
      • Anax (Slekt)
        • storkeiserlibelle Anax imperator Leach, 1815
      • Brachytron (Slekt)
        • vårlibelle Brachytron pratense (Müller, 1764)
      • Hemianax (Slekt)
        • vandrekeiserlibelle Hemianax ephippiger (Burmeister, 1839)
    • kongelibeller Cordulegastridae (Familie)
      • Cordulegaster (Slekt)
        • kongelibelle Cordulegaster boltonii (Donovan, 1807)
    • glanslibeller Corduliidae (Familie)
      • Cordulia (Slekt)
        • smaragdlibelle Cordulia aenea (Linnaeus, 1758)
      • Epitheca (Slekt)
        • toflekklibelle Epitheca bimaculata (Charpentier, 1825)
      • Somatochlora (Slekt)
        • fjellmetallibelle Somatochlora alpestris (Sèlys, 1840)
        • myrmetallibelle Somatochlora arctica (Zetterstedt, 1840)
        • gulflekkmetallibelle Somatochlora flavomaculata (VanderLinden, 1825)
        • glansmetallibelle Somatochlora metallica (Van der Linden, 1825)
        • tundrametallibelle Somatochlora sahlbergi Trybom, 1889
    • elvelibeller Gomphidae (Familie)
      • Gomphus (Slekt)
        • klubbeelvelibelle Gomphus vulgatissimus (Linnaeus, 1758)
      • Onychogomphus (Slekt)
        • tangelvelibelle Onychogomphus forcipatus (Linnaeus, 1758)
      • Ophiogomphus (Slekt)
        • grønnelvelibelle Ophiogomphus cecilia Fourcroy, 1785 (Ikke i Norge)
    • speidelibeller Libellulidae (Familie)
      • Leucorrhinia (Slekt)
        • gråtorvlibelle Leucorrhinia albifrons (Burmeister, 1839) Fredet i Norge
        • vannliljetorvlibelle Leucorrhinia caudalis (Charpentier, 1840) Fredet i Norge
        • småtorvlibelle Leucorrhinia dubia (Van der Linden, 1825)
        • gulflekktorvlibelle Leucorrhinia pectoralis (Charpentier, 1825) Fredet i Norge
        • østtorvlibelle Leucorrhinia rubicunda (Linnaeus, 1758)
      • Libellula (Slekt)
        • blåbredlibelle Libellula depressa Linnaeus, 1758
        • sotflekkbredlibelle Libellula fulva Müller, 1764 (Ikke i Norge)
        • firflekkbredlibelle Libellula quadrimaculata Linnaeus, 1758
      • Orthetrum (Slekt)
        • storblålibelle Orthetrum cancellatum (Linnaeus, 1758)
        • småblålibelle Orthetrum coerulescens (Fabricius, 1798)
      • Sympetrum (Slekt)
        • svarthøstlibelle Sympetrum danae (Sulzer, 1776)
        • gulvingehøstlibelle Sympetrum flaveolum (Linnaeus, 1758)
        • rødårehøstlibelle Sympetrum fonscolombii (Selys, 1840) (Ikke i Norge)
        • blodhøstlibelle Sympetrum sanguineum (Müller, 1764)
        • senhøstlibelle Sympetrum striolatum (Charpentier, 1840)
        • sørhøstlibelle Sympetrum vulgatum (Linnaeus, 1758)
  • vannymfer Zygoptera (Underorden). Dette er de små øyenstikkerne. Fargene er ofte sterke hos hannene, blått, grønt, rødt og noen er metalliske. Hunnene er generelt svakere farget. Alle de fire vingene er omtrent like og vingene foldes bakover under hvile. Vannymfer er litt dårlige flygere og holder til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. De opptrer ofte i svært store mengder.
    • praktvannymfer Calopterygidae (Familie)
      • Calopteryx (Slekt)
        • båndpraktvannymfe Calopteryx splendens (Harris, 1782)
        • blåpraktvannymfe Calopteryx virgo (Linnaeus, 1758)
    • blåvannymfer Coenagrionidae (Familie)
      • Coenagrion (Slekt)
        • klypeblåvannymfe Coenagrion armatum (Charpentier, 1840)
        • spydblåvannymfe Coenagrion hastulatum (Charpentier, 1825)
        • nordblåvannymfe Coenagrion johanssoni (Wallengren, 1894)
        • måneblåvannymfe Coenagrion lunulatum (Charpentier, 1840)
        • sørblåvannymfe Coenagrion puella (Linnaeus, 1758)
        • fagerblåvannymfe Coenagrion pulchellum (Van der Linden, 1825)
      • Enallagma (Slekt)
        • innsjøvannymfe Enallagma cyathigerum (Charpentier, 1840)
      • Erythromma (Slekt)
        • rødøyevannymfe Erythromma najas (Hansemann, 1823)
      • Ischnura (Slekt)
        • kystvannymfe Ischnura elegans (Van der Linden, 1820)
        • pyttvannymfe Ischnura pumilio Charpentier, 1825
      • Nehalennia (Slekt)
        • dvergvannymfe Nehalennia speciosa Charpentier, 1840 (Ikke i Norge)
      • Pyrrhosoma (Slekt)
        • rødvannymfe Pyrrhosoma nymphula (Sulzer, 1776)
    • metallvannymfer Lestidae (Familie)
      • Lestes (Slekt)
        • sørmetallvannymfe Lestes dryas (Kirby, 1890)
        • nordmetallvannymfe Lestes sponsa (Hansemann, 1823)
    • fjærbeinvannymfer Platycnemididae (Familie)
      • Platycnemis (Slekt)
        • fjærbeinvannymfe Platycnemis pennipes (Pallas, 1771)

Eldre inndelinger

Treliste

• «vannymfene» Zygoptera – Vannymfer
• «alle øyenstikkere og libeller» Epiprocta
  • «moderne øyenstikkere» Anisoptera – Øyenstikkere og libeller
  • «antikke øyenstikkere» Anisozygoptera
    • [ukjent navn] – fossile, utdødde arter
    • Epiophlebioptera – de to nålevende artene

Tidligere var de «moderne øyenstikkerne» (Anisoptera), plassert som en søstergruppe til både de «antikke øyenstikkerne» (Anisozygoptera) og vannymfene (Zygenoptera). Forskning fra 1996 viste at de «moderne» artene (Anisoptera) var en søstergruppe til de «antikke» (Anisozygoptera) og at begge disse er nå plassert i en ny felles delgruppe eller underorden, Epiprocta, som igjen er søstergruppe til vannymfene (Zygenoptera).

Litteratur

• Askew, R.R. 1988. The Dragonflies of Europa, Harley Books, Great Horkesley, Colchester, 291 sider. ISBN 0-946589-10-0
• Greve, Lita. 1995. Insekter og kulturhistorie – noen smakebiter fra et «mangeslungent» område. Insekt-Nytt 20 (1/2) side 52-56.
• Lohmann, H. 1996. Das phylogenetische System der Anisoptera (Odonata). Deutsche Entomologische Zeitschrift 106(9): side 209-266.
• Olsvik, Hans. 1993. Forslag til norske navn på øyenstikkere (Odonata). Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 18 (3-4), s. 23-25
• Nilsen, Ole Fogt. 1998. De danske guldsmede. Danmarks dyreliv, bind 8. Apollo Books, Stenstrup. 280 sider. ISBN 87-88757-21-8
• Stenløkk, Jan. 2001. Revidert og utvidet fredning av norske insekter. Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 26 (3-4), s. 6-10

Lenke

Eksterne lenker

• (en) øyenstikkere – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) øyenstikkere i Encyclopedia of Life
• (en) øyenstikkere i Global Biodiversity Information Facility
• (no) øyenstikkere hos Artsdatabanken
• (sv) øyenstikkere hos Dyntaxa
• (en) øyenstikkere hos Fauna Europaea
• (en) øyenstikkere hos Fossilworks
• (en) øyenstikkere hos ITIS
• (en) øyenstikkere hos NCBI
• (en) Kategori:Odonata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Odonata – detaljert informasjon på Wikispecies
• Norges øyenstikkere
• Dragonflies and Damselflies of Europa - Europeiske arter med bilder
• The Tree of Life – Øyenstikkere. (engelskspråklig)
• Digital Dragonflies - Flotte bilder Arkivert 4. desember 2005 hos Wayback Machine.
• Dragonflyireland Dragonflies of Ireland – Bestemmelsesnøkkel til de irske øyenstikkere
• Norsk entomologisk forening