Klypeblåvannymfe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klypeblåvannymfe
Nomenklatur
Coenagrion armatum
(Carpentier, 1840)
Populærnavn
klypeblåvannymfe[1]
(armert blåvannymfe)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
UnderordenVannymfer
FamilieBlåvannymfer
Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Nord-Europa, nordlige Asia
I sørøstlige Norge samt i Midt-Norge.

Klypeblåvannymfe (Coenagrion armatum) er en vannymfe som tilhører familiegruppen blåvannymfer (Coenagrionidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Klypeblåvannymfe er utbredt i lavlandet i det nordlige Europa og Asia. Finnes i Danmark, og har flekkvis utbredelse i Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten til Vest-Agder. Finnes på noen få egnede lokaliteter i Midt-Norge.[1]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ganske like. Hannen har et karakteristisk tanglignende analvedheng, bakerst på kroppen.

Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 35 og 45  millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfene lever i næringsrike vann i lavlandet, med mye vegetasjon langs bredden. Den foretrekker tette enger av elvesnelle, sjøsivaks, flaskestarr, myrull, og takrør.

Eggene legges på flytende vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 1 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. De voksne (imago) vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra tidlig i mai til juli, vanligvis er flygetiden ganske kort, ofte bare noen uker.

Klypeblåvannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]