Takrørøyenstikker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Takrørøyenstikker
Vitenskapelig(e)
navn
:
Aeshna osiliensis
Mierzejewski, 1913
[=Aeshna serrata Hagen 1856]
Norsk(e) navn: Takrørøyenstikker
Hører til: mosaikkøyestikkere,
øyenstikkere og libeller,
øyenstikkere
Habitat: næringsrikt vann
Utbredelse: Baltikum og øst i Skandinavia.

Takrørøyenstikker er en øyenstikker som tilhører familiegruppen mosaikkøyestikkere, (Aeshnidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Takrørøyenstikker har østlig utbredelse i Europa. Den ble vitenskapelig beskrevet som Aeshna osiliensis, og finnes i østersjøområdet, i Baltikum og øst i Skandinavia. Den ble etter hvert betraktet som et synonym til Aeshna serrata som har hovedutbredelsesområdet sitt i Sibir. Det er små forskjeller mellom disse artene. Det er ingen forbindelse mellom populasjonen av A. serrata i Sibir og A. osiliensis ved østersjøen. Det er usikkert om dette kan være en egen art eller en variant (synonym). Den ble registrert fra det sørøstlige Norge, første gang i 1995.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Takrørøyenstikker er en stor øyenstikker. Vingespennet er omtrent 110 millimeter. Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile.

Nymfen (larven) er ganske stor, opptil omtrent 50 millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Takrørøyenstikker lever i næringsrike grunne vann og innsjøer med mye vegetasjon. De kan også finnes ved brakkvann ved kysten.

Hannene forsvarer sitt revir, mot andre øyenstikkere. Han oppholder seg mye av tiden i reviret, men kan også ta seg noen turer ut av reviret. Hunnene lever mer i vegetasjonen nær vannet. Parringen skjer i et parringshjul, ofte et lite stykke fra vannet.

Takrørøyenstikker har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Utviklingen tar to år eller enda noe lengre. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]