Klubbeelvelibelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Klubbeelvelibelle
Hannen har små, korte vedheng bakerst på bakkroppen. Foto: Guido Gerding
Hannen har små, korte vedheng bakerst på bakkroppen.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gomphus vulgatissimus
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: klubbeelvelibelle
klubbeelveøyenstikker
klubbe-elveøyenstikker
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Øyenstikkere
Underorden: Libeller
Familie: Elvelibeller
IUCNs rødliste:
livskraftig
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: i tilknytning til rennende ferskvann
Utbredelse: i det nordlige Europa og Asia
i sørøstlige Norge.

Klubbeelvelibelle er en libelle som tilhører familiegruppen elvelibeller (Gomphidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Klubbeelvelibelle er utbredt i nordlige Europa og deler av det nordlige Asia. Finnes på egnede steder i det sydlige Danmark, Sverige og Finland. I sørøstlige Norge, øst for Oslofjorden.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ganske like. Hunnen skiller seg fra hannen på bakkroppens siste ledd (anal-vedhenget) og ikke på forskjeller i fargene. Kroppen har tegninger eller mønster i gult og svart.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 60 og 70 millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfen lever for det meste nedgravd på sandbunnen av mindre lagtsomtflytende elver eller vann med noe bevegelse. Nymfen er aktiv om natten.

Eggene legges i vann. Utviklingen tar 2 år. Nymfen overvintrer. De voksne (imago) libellene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra mai til august.

Klubbeelvelibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte libellen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 27. januar 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]