Thorax (leddyr)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For thorax hos virveldyr, se: Thorax
Hos et tenkt leddyr er kroppen tydelig tredelt med hode (I), brystparti (II) og bakkropp (III). Hos krepsdyr og mange andre leddyr er thorax ofte relativt kort.
Skjematisk tegning av typisk insekt (husflue), med hode (I), brystpartiet (II), og bakkroppen (III).
Undersiden av fluen viser den samme tredelte kroppen - hodet med munn og øye (rødt), brystpartiet med tre par bein og et par vinger, og bakkroppen som hos høyere fluer har seks synlige ledd. Det bakerste bærer forplantningsorganene. Dette er en hann fra kjøttfluene.
Hos trillobiten var thorax det største kroppssegmentet.

Thorax er gresk for brystparti, og utgjør hos leddyr det midterste av de tre kroppsavsnittene. Hos leddyr med vinger består brystpartiet hovedsakelig av musklatur for vingene. De fleste indre organer finnes i bakkroppen. Virvelløse dyr har ikke et indre skjelett som holder og støtter opp kroppen, men hudplater (kutikula), et ytre skjelett som er pansret av hardt kalkmateriale. Mellom huplatene er det fleksible, membranøse partier som muliggjør bevegelse. Derfor er kroppen hos leddyr er sammensatt av ledd, antall ledd varierer. Leddene gjør det mulig for dyret å bevege seg. Hudplatene fungerer også som «fuktsperre» slik at dyret kan leve selv i tørre omgivelser.

Oppbygging av kroppen[rediger | rediger kilde]

Edderkoppdyr og krepsdyr har en tredelt kropp med alternative vitenskaplige betegnelser for de tre delene. Hodet (cehpalon, prosoma) sitter forrerst og rommer blant annet øynene og eventuelle antenner. Det kan være sammenvokst med brystet (thorax, mesosoma) til et sammenvokst segment - et hodebryststykke (cephalothorax). Resten av kroppen kalles bakkropp eller haleparti, og utgjør da det tredje segmentet (abdomen, pygidium, metasoma); eller subsidiært det andre segmentet (abdomen) dersom hode og kropp er sammenvokst. Hos krepsdyr brukes benevnelsene cephalon-thorax-pygidium, mens hos skorpioner brukes benevnelsene prosoma-mesosoma-metosoma.

En rekke grupper innenfor leddyrene har sammenvokst hode og brystparti. Ofte er hodet meget stort og sammenvokst med et lite brystparti, som hos reker. Det samme er tilfelle hos trilobitter og dolkhaler, som har sterkt leddet kropp men hvor hode og forkropp er sammenvokst til en helhetlig 'cephalothorax'. Hos vevkjerringer og de fleste midder, er også disse to delene igjen mer eller mindre sammenvokste og danner en enhet.

Hos mange krabber er de to framre delene knapt til å kjenne fra hverandre, bare bakkroppen (halen) atskiller seg tydelig fra et ellers tilsynelatende sammenvokst skall. Men taskekrabbens kroppsdeler lar seg lett observere, hodet er heldekkende sett ovenfra, men nedenfra ser man tydelig det lyse thorax-partiet som et innfelt stykke med «fotstø» midt på krabben, mens abdomen med halen er brettet inn forover hvor den passer inn i en inngropning under thorax.

Thorax gir normalt feste for leddyrenes ben eller klør. Ofte er fremre benpar endret eller forvandlet, hos mange krepsdyr er et forhistorisk benpar omdannet til antenner på hodet, hos andre er forhistoriske benpar også tilknyttet munn- og kjevefunksjonen. Såkalte tifotinger (dekapoder) har fem par ben, ti ialt, men hos gruppen Anomura (porselenskrabber, trollkrabber, m.m.) er det ene benparet så deformert eller skjult at man bare ser åtte av benene. Enkelte leddyr har også ben festet også på bakkroppen, slik som rekene.

Insekter[rediger | rediger kilde]

Insekter har en tredelt kropp, og thorax brukes om det andre kroppsavsnittet, som sitter mellom hodet (caput) og bakkroppen (abdomen). Bryststykket hos insekter består av tre segmenter, ett forbryst (prothorax), ett mellombryst (mesothorax) og et bakbryst (metathorax).[1]

Brystet kan ha flere stive børster (seta), og noen arter er delvis hårkledde. Fargene kan være alt fra svart til lyst gul, ofte i brungule nyanser. Men noen er metallisk farget, en farge som oppstår ved lysbrytning.

Sideplatene (pleuron), har navn etter segmentene de tilhørerer. De er ikke alltid like godt synlige, som hos billene. Men hos flere grupper, som hos tovinger og veps, er de lett synlige.

Buksiden (sternum) er nokså komplisert sammensatt av mange mindre hudplater som har navn etter segmentene de tilhører. I hovedsak er også buksiden tredelt, med er ett par bein på hvert av disse tre brystsegmentene, tilsammen blir det seks bein, eller føtter. Insekter, eller hexapoda, betyr «seksfotinger». Beina brukes til å gå med, men også for å fange (holde) byttedyr, som hos øyenstikkere og enkelte fluer, som dansefluer og andre.

Ryggsiden (notum) av brystet har navn etter segmentene de tilhører, forryggen (pronotum), mellomryggen (mesonotum) og bakryggen (metanotum). Det bakerste ryggsegmentet danner hos mange et trekantet bakoverrettet stykke (mesoscutellum eller scutum) med et enda mindre scutellum lengst bak.

Oppe på ryggsiden kan det være langsgående rekker med børster, som hos tovingene. Disse børsterekkene har navn, og er viktige i artsbestemmelsen. Den miderste rekken heter akrosticale børster, utenfor der dorsocentrale børster. Langs kanten finnes mindre grupper med børster, foran noen posthumerale børster, bakover, presuturale børster, notoplurale børster, på scuttellumet' finnes ofte scutellare børster. Navn på børstene er ofte det samme som navnet (det latinske navnet) på den del av brystet børstene finnes på.

Ofte er det også et eller to par vinger plassert henholdsvis på for- og mellombrystet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ R. J. Tillyard, The biology of dragonflies, Cambrisge University Press, 1917. Besøkt 18. august 2016.
biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.