Torvmoselibelle
| Torvmoselibelle | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Aeshna subarctica Walker, 1908 | |||
| Populærnavn | |||
| torvmoselibelle[1] (torvmoseøyenstikker) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Øyenstikkere | ||
| Familie | Storlibeller | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann | ||
| Utbredelse: | Nord-Europa, nordlige Asia Nord-Amerika. i lavlandet i Norge, nord til Nordland | ||
| Inndelt i | |||
Torvmoselibelle er en libelle som tilhører familiegruppen storlibeller, (Aeshnidae).
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Torvmoselibelle er utbredt i Canada og nord i USA, Nord-Europa og Mellom-Europa. Den finnes øst gjennom Sibir til Kina. Finnes i Danmark, Sverige og Finland. I lavlandet, i det sørlige Norge, langs kysten til Nordland.[1]
Den finnes i to ulike fargevarianter, og det diskuteres hvorvidt det kan være to arter. Variantene (underartene) har små forskjeller i fargetegningen, særlig på brystets sider. I Nord-Europa er fargevarianten Aeshna elisabethae den vanlige, og kan kalles en «fjellvariant». Lengre sør er Aeshna interlineata mer vanlig, og kan kalles en «lavlandsvariant».
Utseende[rediger | rediger kilde]
Storlibeller er en gruppe der det er vanskelig å skille artene fra hverandre. Det er bare små forskjeller i det ytre utseende.
Kjønnene hos Torvmoselibelle er noe ulike. Hunnen er brunere enn hannen. Hannen er mer blå.
Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 80 og 90 millimeter.
Levevis[rediger | rediger kilde]
Ligner starrlibelle, men er langt sjeldnere, noe som skyldes at den krever en litt spesiell kombinasjon av vann og torvmose. Nymfene lever i myrtjern og små dammer med flytende torv og torvmose. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.
Flygetiden er fra juni til september.
Torvmoselibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
- Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) torvmoselibelle i Encyclopedia of Life
- (en) torvmoselibelle i Global Biodiversity Information Facility
- (no) torvmoselibelle hos Artsdatabanken
- (sv) torvmoselibelle hos Dyntaxa
- (en) torvmoselibelle hos Fauna Europaea
- (en) torvmoselibelle hos ITIS
- (en) torvmoselibelle hos NCBI
- (en) Kategori:Aeshna subarctica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Aeshna subarctica – detaljert informasjon på Wikispecies
- Torvmoseøyenstikker – www.nhm.uio.no/norodo/ – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
