Sørmetallvannymfe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sørmetallvannymfe
Hannen.
Hannen.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lestes dryas
Kirby, 1890
Lestes nympha
Norsk(e) navn: sørmetallvannymfe[1]
(sørlig metallvannymfe)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Øyenstikkere
Underorden: Vannymfer
Familie: Metallvannymfer
IUCNs rødliste:
livskraftig
Norsk rødliste for arter: [2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-VU-no.svg

VU — Sårbar

Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, Asia og Nord-Amerika.
bare i det sørøstlige Norge.

Sørmetallvannymfe (Lestes dryas) er en vannymfe som tilhører familiegruppen metallvannymfer (Lestidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Sørmetallvannymfe er flekkvis utbredt i Europa, Asia og Nord-Amerika. Den finnes langs kysten av det sydøstlige Sverige , i Danmark, Finland og i det sørøstlige Norge langs kysten sør til Skien. Arten er kjent fra Hvaler, Tjøme, Kongsvinger og Hallingdal og har et lite forekomstareal.[1] Mer enn halvparten av populasjonene ligger sannsynligvis lenger fra hverandre enn flere ganger gjennomsnittlig spredningsdistanse for arten. Habitatet er små, grunne og næringsrike dammer, hovedsakelig i jordbrukets kulturlandskap. Slike lokaliteter er utsatt for fysiske inngrep som for eksempel gjenfylling og drenering. Kalkrike dammer er, på grunn av eutrofiering og nedbygging, vurdert som Sårbar (VU) på rødlista for naturtyper.[3] Vannstanden i de grunne dammene varierer sterkt avhengig av nedbørsmengde og temperatur, og perioder med tørke i larvetida gjør at den lille bestanden antagelig fluktuerer mye. Habitatene er trolig mindre utsatt for uttørking de senere årene pga. økte nedbørsmengder. Det har alltid vært langt mellom funnene av denne arten i Norge. Pågående nedgang i habitatenes areal kombinert med trolig kraftig fragmenterte populasjoner gjør at arten vurderes som VU[2]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ganske like. Kroppen er grønnlig metallisk farget, men lysere og ikke så markert som hos vanlig metallvannymfe. Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 40 og 50  millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfen lever på bunnen langs bredden i sumpvegetasjon, i soleksponerte mindre vann. Den foretrekker grunne vann som gjerne kan tørke ut i løpet av sommeren.

Eggene legges i plantestengler, over vannlinjen, hvor de overvintrer. Utviklingen tar 1 år. De voksne (imago) vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra slutten av juli til august.

Sørmetallvannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020. 
  2. ^ a b «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 26. juli 2020. 
  3. ^ «Artsdatabankens rødliste for naturtyper». Artsdatabanken. 20. november 2018. Besøkt 26. juli 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]