Hopp til innhold

Gråtorvlibelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Grå torvlibelle»)
Gråtorvlibelle
Nomenklatur
Leucorrhinia albifrons
(Burmeister, 1839)
Populærnavn
gråtorvlibelle[1]
(grå torvlibelle)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
UnderordenLibeller
FamilieSpeidelibeller
Miljøvern
IUCNs rødliste:[3]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa
sørøstlige Norge, langs kysten til Telemark.

Grå torvlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae). Grå torvlibelle er fredet i Norge etter Bern-konvensjonen.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Grå torvlibelle er utbredt i [mellom- og i det østlige Europa. Den finnes i og det sørøstlige Danmark, Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten til Telemark.[1] Arten er påvist i et mindre område i Sørøst-Norge og på Sørlandet. Habitatet er ofte større meso/dystrofe tjern i lavlandet. Det er ingen tegn på vesentlig reduksjon i bestanden. Arten er vanligere enn tidligere antatt og kvalifiserer ikke lengre til å bli rødlistet etter IUCN-kriteriene.

Kjønnene er noe ulike. Hunnens bakkropp er mørk brun-svart med gule flekker. Hanner har mørk bakkropp med røde flekker. Eldre hanner får gjerne en blåpudring på bakkroppen. Analvedhenget, bakerst på bakkroppen, er hvitt. Pannen (frons) hvit, sammen med noe av munnen (labialpalpene).

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingemerket (pterostigma) er svart. Vingespennet er mellom 60 og 70 millimeter.

Nymfen lever på bunnen av innsjøer og mindre vann med undervannsvegetasjon av torvmoser kombinert med planter med flyteblad, som vannliljer. Arten synes å foretrekke vann som er noe sure og næringsfattige.

Eggene legges i vann, på bunnen. Utviklingen tar 3 år. Nymfen overvintrer blant planter og i torvmosen. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra slutten av mai til juli.

Grå torvlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Fredet i Norge

[rediger | rediger kilde]

Grå torvlibelle er en av tre norske arter av libeller som er fredet etter Bern-konvensjonen.[4] Dette fordi de har hatt stor tilbakegang, grunnet at leveområdene (habitatene) har forsvunnet. Noen arter krever helt spesielle livsbetingelser.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  2. ^ Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24. november 2021). «Øyenstikkere. Vurdering av gråtorvlibelle Leucorrhinia albifrons som LC for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  3. ^ IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. www.iucnredlist.org. Søkedato: 26. januar 2010.
  4. ^ Forskrift av 21. desember 2001 om fredning av truede arter.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Stenløkk, Jan. 2001. Revidert og utvidet fredning av norske insekter. Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 26 (3-4), s. 6-10
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata