Storblålibelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Storblålibelle
Hunnen.
Nomenklatur
Orthetrum cancellatum
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
storblålibelle[1]
(stor blålibelle)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
UnderordenLibeller
FamilieSpeidelibeller
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

VU — Sårbar
Artsdatabanken (2021)[2] />

Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, vestlige Asia
sørøstlige Norge

Storblålibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Storblålibelle er utbredt i Europa og vestlige Asia. Finnes i Danmark, og det sørøstlige Sverige og Finland. I det sørlige Norge, rundt «Oslofjorden».[1] Arten er i moderne tid bare funnet på mindre enn ti lokaliteter i Norge (Aust-Agder, Telemark og Østfold) og hoveddelen av populasjonene ligger sannsynligvis lenger unna hverandre enn gjennomsnittlig spredningsavstand for arten. Habitatet ser i Norge ut til være brakkvannspåvirkede elveoser, samt innsjøer og større vann med delvis vegetasjonsfattige bredder. Brakkvansspåvirkede elveoser, som inngår i naturtypen aktivt marint delta, står oppført på rødlista for naturtyper som sårbar på grunn av få lokaliteter og reduksjon som følge av bl. a. nedbygging og forbygging (Edvardsen 2011). Arten finnes ellers i Europa ofte i dammer i tidlige suksesjonsstadier, men arten er foreløpig ikke påvist i slike lokaliteter her til lands. Bestanden synes å svinge fra år til år, og arten vurderes som VU på grunnlag av pågående nedgang i deler av habitatet (brakkvannspåvirkende elveoser) i kombinasjon av trolig kraftig fragmenterte populasjoner.[2]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er noe ulike. Grunnfargen er gul-brun, bakkroppen har et mørk lengdebånd. Eldre hanner har ensfarget brun bakkropp med blåpudring på oversiden. Hunnens bakkropp er noe bred og flat.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile og er helt fargeløse med et mørkt vingemerke (pterostigma). Vingespennet er mellom 75 og 90 millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfen Nymfen lever på bunnen, langs bredden av næringsrike innsjøer i lavlandet. Den fortrekker vegetasjonsfattige steder med stein og sand bunn.

Eggene i vann. Utviklingen tar 2 år. Nymfen overvintrer på bunnen, delvis nedgravd. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Særlig hanner er skye og vanskelige å komme nært innpå.

Flygetiden er fra mai til august.

Storblålibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. mars 2022. Besøkt 2. mars 2022. 
  2. ^ a b Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24. november 2021). «Øyenstikkere. Vurdering av storblålibelle Orthetrum cancellatum som VU for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]