Hopp til innhold

Brunlibelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brunlibelle
Nomenklatur
Aeshna grandis
Linnaeus, 1758
Populærnavn
brunlibelle[1]
(brun øyenstikker)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
FamilieStorlibeller
Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: i mellom og nord Europa og Asia.
i Norge i lavlandet, langs kysten til Troms.

Brunlibelle er en øyenstikker som tilhører familiegruppen storlibeller, (Aeshnidae).

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Brunlibelle er utbredt i Europa, men mangler i middelhavsområdet. Den finnes øst gjennom Asia til Japan. I Norden finnes den i Danmark, og i det meste av Sverige og Finland. I sørlige Norge, nord til Troms. Den mangler over tregrensen i fjellet, men er ellers en av de vanligste øyenstikkerne her i landet.[1]

Storlibeller er en gruppe der det ofte kan være vanskelig å skille artene fra hverandre. Ofte er det bare små forskjeller i det ytre utseende, men den brune øyenstikkeren skiller seg fra de andre norske artene av storlibeller på kroppens brune farge og de brunlige vingene.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile, og er brunlig gule. Også noen andre øyenstikkere kan ha ganske gule eller brunlige vinger. Vingespennet er mellom 80 og 100 millimeter.

Hunn som legger egg.

Nymfene lever i næringsrike vann eller større myrtjern i lavlandet. Den stiller ikke store krav til levestedet, men vannet bør være stillestående og ikke for forurenset. De voksne (imago) øyenstikkerne kan fly langt i sin leting etter mat og kan påtreffes flere kilometer fra nærmeste ferskvann. Ofte patruljerer de langs bredden av vannet på jakt etter mat. De er territorielle og forsvarer store territorier, slik at tettheten av flygende øyenstikkere vanligvis er liten [2]

Eggene legges på vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 2-3 år. Eggene overvintrer i plantedeler. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene.

Flygetiden er fra slutten av juni til månedskifte av september/oktober.

Brunlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Vingene holdes rett ut fra kroppen under hvile.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. juli 2020. Besøkt 25. juli 2020. 
  2. ^ Fogh Nielsen, O. (1998) De danske guldsmede. Apollo Books, Stenstrup.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata