Toflekklibelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Toflekklibelle
Toflekklibelle
Vitenskapelig(e)
navn
:
Epitheca bimaculata
(Carpentier, 1825)
Norsk(e) navn: Toflekklibelle,
toflekkøyenstikker
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Øyenstikkere
Underorden: Libeller
Familie: Glanslibeller
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-VU-no.svg

VU — Sårbar

Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, vestlige Asia
i det sørøstlige Norge

Toflekklibelle er en øyenstikker som tilhører familiegruppen glanslibeller (Corduliidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Toflekklibelle er utbredt i Europa og det vestlige Asia. Finnes i det sørøstlige Danmark, Sverige og Finland. I sørøstlige Norge på egnede steder rundt «Oslofjorden», men er svært sjelden. Den ble i perioden fra 1996 til 2010 ikke påvist i Norge, og man fryktet at den var utdødd. I 2010 ble den registrert i Hof.[2]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ganske like. Bakkroppen har gule sideflekker, og brystpartiet har ganske loddrette brune og svarte strek. Pannen (frons) er gulbrun. Hannen kan skilles fra andre hanner i familiegruppen på den særpregete «tangen» (anal-vedheng), bakerst på bakkroppen.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 80 og 90 millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfen lever på bunnen langs bredden i næringsrike vann i lavlandet, med rik men ikke for tett vegetasjon.

Eggene i lange gelesnorer festet til vannplanter. Utviklingen tar 3 år. Nymfen overvintrer på bunnen. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe, men flyr gjerne i skogområder.

Flygetiden er fra slutten av mai til juli. Etter klekking oppholder øyenstikkeren seg gjerne over åpent vann. Når den hviler, skjer dette ofte på vannplanter er stykke fra land.

Toflekklibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 24. januar 2019. 
  2. ^ Sabima.2010.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer, Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Sabima. 2010. Øyenstikker gjenfunnet etter 15 år. SABIMA, 25. mai 2011. html[død lenke]
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]