Måneblåvannymfe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Måneblåvannymfe
Måneblåvannymfe
Vitenskapelig(e)
navn
:
Coenagrion lunulatum
(Carpentier, 1840)
Norsk(e) navn: Måneblåvannymfe
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Øyenstikkere
Underorden: Vannymfer
Familie: Blåvannymfer
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-VU-no.svg

VU — Sårbar

Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, nordlige Asia.
i Norge bare helt i øst. Østfold og Finnmark.

Måneblåvannymfe er en vannymfe som tilhører familiegruppen blåvannymfer (Coenagrionidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Måneblåvannymfe er utbredt i det nordlige Europa og Asia. Finnes i Danmark, og det sydøstlige Sverige og Finland. I Norge lengst øst i Østfold, ved svenskegrensen, mangler lengre nord, men er funnet i Finnmark.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hannen har en måneformet tegning på det andre bakkroppssegmentet, herav kommer navnet. Undersiden er lyst gulgrønn.

Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 32 og 40  millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfene lever i sure og næringsfattige myrtjern og mindre dammer i lavlandet, med sumpvegetasjon.

Eggene legges på flytende vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. De voksne (imago) vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra mai til juli.

Måneblåvannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 24. januar 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]