Vestlig høstlibelle
| Vestlig høstlibelle | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sympetrum nigrescens Lucas, 1912 | |||
| Populærnavn | |||
| Vestlig høstlibelle | |||
| Hører til | |||
| libeller, øyenstikkere og libeller, øyenstikkere | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann | ||
| Utbredelse: | Europa i Norge på vestlandet. | ||
Vestlig høstlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae).
Vestlig høstlibelle var tidligere regnet som en egen art. Det er diskusjon om hvorvidt vestlig høstlibelle er en underart (form av) rødbrun høstlibelle (S. striolatum), eller en egen art. Dette er ikke avgjort. Det finnes glidende overganger mellom artene.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Vestlig høstlibelle er utbredt i vestlige Europa. I Norge langs kysten av vestlandet, herav navnet.
Utseende[rediger | rediger kilde]
Vestlig høstlibelle ligner på rødbrun høstlibelle, det er kun små ytre forskjeller.
Kjønnene er noe ulike. Bakkroppen hos hannen har rød grunnfarge. Brystet er brunlig og har skitten-gule flekker (tegninger) på siden. Hunnen er svakere farget i grå-brunt og mangler den klare røde fargen på bakkroppen. Både hannen og hunnen kan skilles fra andre libeller på de særpregete anal-vedhengene, bakerst på bakkroppen.
Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 60 og 65 millimeter.
Levevis[rediger | rediger kilde]
Nymfene lever i mindre innsjøer eller myrtjern i lavlandet, med varierte bredder, med vegetasjon, mudder og noe sand og stein. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.
Flygetiden er fra juli til månedskifte av oktober/november.
Vestlig høstlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Vestlig høstlibelle i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Vestlig høstlibelle hos NCBI
- Vestlig høstlibelle – www.nhm.uio.no/norodo/ – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
