Spydblåvannymfe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Spydblåvannymfe
Spydblåvannymfe
Vitenskapelig(e)
navn
:
Coenagrion hastulatum
(Carpentier, 1825)
Norsk(e) navn: spydblåvannymfe[1]
(vanlig blåvannymfe)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Øyenstikkere
Underorden: Vannymfer
Familie: Blåvannymfer
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, Asia
I sørlige Norge til i Troms.

Spydblåvannymfe er en vannymfe som tilhører familiegruppen blåvannymfer (Coenagrionidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Spydblåvannymfe er utbredt i Europa, øst gjennom Asia. Også i Sibir. Finnes i Danmark, Sverige og Finland. I Norge, i lavlandet og i fjellet under alpin sone, til Troms.[1]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ulike. Hannen er klart blå med mørke tegninger. Eldre hanner kan få en mørkere blågrønn farge. Hunnen har en lysere, gulbeige underside, men er mørk nesten svart på oversiden.

Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 30 og 45  millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfene lever i mindre vann, men helst i myrtjern og små dammer i lavlandet. De voksne (imago) vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Arten kan enkelte steder opptre svært tallrikt og er blant de vanligste vannymfene i Norge.

Eggene legges på flytende vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene.

Flygetiden er fra mai til midten av august.

Spydblåvannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]