Østerrikes forfatning

Kunngjøringen i Bundesgesetzblatt 10. november 1920

Østerrikes forfatning (tysk: Österreichische Bundesverfassung) er betegnelsen for de forfatningslover, som utgjør den samlede forfatning for Østerrike på føderalt nivå.

Det finnes i dette lovverket en grunnlov kalt Bundes-Verfassungsgesetz (B-VG), som inneholder forfatningsrettens viktigste deler. I tillegg til denne består forfatningen av mange forfatningslover, forfatningsbestemmelser og statstraktater med forfatningsrang. Østerrikes samlede forfatning består således av en hel rekke forfatningskilder.

Republikken Østerrike ble utropt 12. november 1918 etter at habsburgmonarkiet Østerrike-Ungarn brøt sammen da Karl I av Østerrike-Ungarn dagen før hadde abdisert.

Den nye republikkens forfatning (Bundes-Verfassungsgesetz (B-VG)) ble vedtatt 1. oktober 1920 av en konstituert nasjonalforsamling, valgt ved republikkens første frie valg 1. februar 1919.

Rettsfilosofen og statsrettsteoretikeren Hans Kelsen var hovedforfatter til forfatningen, med bidrag fra den kristelig-sosiale politiker Michael Mayr og den daværende statskansler Karl Renner.