Irlands grevskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
De 32 tradisjonelle grevskap på Irland.

Irlands grevskap (irsk: contaetha na hÉireann; ulster-skotsk: coonties o Airlann) er nasjonale underinndelinger som har vært, og i en del tilfeller fortsetter å være, benyttet til geografisk avgrense områder for lokal myndigheter. Det er tradisjonelt 32 grevskap i Irland. 26 av disse ligger i republikken Irland, mens de resterende seks ligger i Nord-Irland hører til inn under Storbritannia. Disse inndelinger av landområder ble opprettet som følge av den normanniske invasjonen av Irland som en etterligning av de den gang benyttede grevskap (counties) for lokale myndigheter i kongeriket England.[1] Før den tid var ordningen for lokalstyre på Irland bestående av fire provinser fra en langt eldre ordning. Det eldre engelske begrepet «shire» var historisk tilsvarende til «county». Den fremste funksjon til et grevskap var å pålegge kongelig kontroll i områder for skattelegging, sikkerhet og administrasjon av rettsvesenet på lokalt nivå. Cambro-normannisk kontroll var i begynnelsen begrenset til sørøstlige deler av Irland; ytterligere fire århundrer gikk før hele øya var inndelt i grevskap.

Inndeling av landet[rediger | rediger kilde]

Den makt som ble utøvd av cambro-normanniske baroner og den gammelengelske adelen ble svekket over tid. Nye kontorer for politisk kontroll ble etablert i grevskapene. I republikken Irland har en del grevskap blitt delt grunnet opprettelsen av nye grevskapsinndelinger. Sammen med bestemte og definerte byer, utgjør grevskapene fortsatt grunnlaget for avgrensning av områder med lokal administrasjon i republikken Irland. Det er 26 grevskap i republikken Irland mens det i Nord-Irland ikke lenger benytter grevskap, men distrikter. Selv om enkelte av grevskapene i nyere tid har blitt endret, og de seks i Nord-Irland ikke lenger er administrative enheter, brukes de fortsatt i flere sammenhenger, som for eksempel organiseringen av idrett.

Seks av de 26 grevskapene i staten Irland har mer enn ett administrativt distrikt, slik at det er total 34 enheter på grevskapsnivå. Tipperary ble delt i nord og sør allerede i 1898, da grevskapene formelt ble administrative enheter. Dublin ble delt i fire (Dun laoghaire-Rathdown, Fingal, South Dublin og City of Dublin i 1992. I tillegg utgjør byene Cork, Galway, Limerick og Waterford egne distrikter.

I Nord-Irland ble det i 1973 gjennomført en omfattende reform. De åtte enhetene, seks grevskap og de to distriktene Belfast og Derry, ble erstattet av 26 distrikter. Flere av disse krysser de tradisjonelle grevskapsgrensene. De åtte eldre enhetene er bevart som stattholderskap.

Kart over grevskaper i Irland Irland
  1. Dublin
  2. Wicklow
  3. Wexford
  4. Carlow
  5. Kildare
  6. Meath
  7. Louth
  8. Monaghan
  9. Cavan
  10. Longford
  11. Westmeath
  12. Offaly
  13. Laois
  14. Kilkenny
  15. Waterford
  16. Cork
  1. Kerry
  2. Limerick
  3. Tipperary
  4. Clare
  5. Galway
  6. Mayo
  7. Roscommon
  8. Sligo
  9. Leitrim
  10. Donegal

Nord-Irland

  1. Fermanagh
  2. Tyrone
  3. Londonderry
  4. Antrim
  5. Down
  6. Armagh

Historie[rediger | rediger kilde]

Den politiske geografien på Irland kan bli sporet tilbake til 500-tallet. På den tiden var Irland oppdelt i et lappeteppe av små områder med småkonger og lokale høvdinger med et flytende hierarki som, generelt, hadde tre tradisjonelle grader av konge. Det laveste nivå av politisk kontroll eksisterte ved nivået til tuath (flertall tuatha). "Túath" refererte til både et geografisk område og menneske som bodde i dette området.[2] En tuath var en selvstyrt gruppe mennesker av uavhengig politisk embetsområde under en rí túaithe, det vil si en lokal småkonge.[3] Rundt 150 slike myndighetsenheter eksisterte. Hver rí tuaithe var underlagt en regional ruiri, eller såkalt overkonge. Det kan ha vært så mange som 20 ekte ruiri til enhver tid. En rí ruirech, eller «konge av overkonger» var en form for provinsiell konge som hadde autoritet over flere ruiri. Ingen flere enn seks rí ruirech eksisterte samtidig, men vanligvis var antallet begrenset til fem.

Med ankomsten av cambro-normanniske riddere i 1169 begynte den normanniske invasjonen av Irland. Det ble fulgt opp av Henrik II av Englands invasjon i 1172, og tvangsinnføringen av en engelsk politisk kontroll av Irland ved å benytte en struktur tilsvarende som den som ble benyttet i England. Det vil si å dele opp landet i shirer (fylker) eller county (grevskap) fra slutten av 1100-tallet og begynnelsen av 1200-tallet.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bryne, T. (1994): Local Government in Britain
  2. ^ The Royal Irish Academy (1990): Dictionary of the Irish Language. Antrim, N.Ireland: Greystone Press. ISBN 0-901714-29-1, s. 612.
  3. ^ Richter, Michael (2005): Medieval Ireland, revidert utg., Dublin
  4. ^ «King Henry II of England Invades Ireland», Your Irish

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]