Cisleithania
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder.
(10. okt. 2015) |
Cisleithania (latin for «på denne siden av elven Leitha», tysk Cisleithanien) var (den uoffisielle) betegnelsen for den østerrikske (tyske) delen av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Det offisielle navnet var Die im Reichsrat vertretenen Königreiche und Länder («kongerikene og landene representert i riksrådet»). Cisleithanias hovedstad var Wien, og området hadde en total befolkning på 28 571 900 (1910).
Kronland
[rediger | rediger kilde]Cisleithania bestod av 15 kronland som alle var representert i Riksrådet.
| Land | Hovedstad |
|---|---|
| Kongeriket Böhmen | Prag |
| Kongeriket Dalmatien | Spalato (Split) |
| Kongedømmet Galizien und Lodomerien | Lemberg (Lviv) |
| Erkehertugdømmet Österreich unter der Enns | Wien |
| Erkehertugdømmet Österreich ob der Enns | Linz |
| Hertugdømmet Bukovina | Czernowitz |
| Hertugdømmet Kärnten | Klagenfurt |
| Hertugdømmet Krain | Laibach (Ljubljana) |
| Hertugdømmet Salzburg | Salzburg |
| Hertugdømmet Østerriksk Schlesien | Troppau |
| Hertugdømmet Steiermark | Graz |
| Markgrevskapet Mähren | Brünn |
| Det fyrstelige grevskapet Tirol | Innsbruck |
| Vorarlberg | Bregenz |
| Küstenland (kystlandet), bestående av det fyrstelige grevskapet Görz und Gradisca, byen Triest og markgrevskapet Istrien | Triest (Trieste) |
Politikk
[rediger | rediger kilde]Hvert kronland hadde sin egen landdag (parlament), som sendte representanter til riksrådet inntil 1873, da allmenn stemmerett ble innført basert på et flerklassesystem.
Riksrådet hadde 498 medlemmer, og var åsted for nasjonalistisk strid mellom tyskere og slavere (særlig tsjekkere) i riket.
For representasjon i føderale anliggender (finans, forsvar) oppnevnte riksrådet en delegasjon på 60 medlemmer for å diskutere sakene med keiseren.
De politiske organene var ofte handlingslammet på grunn av uenighet mellom de forskjellige nasjonalitetene. Fra 1909 styrte keiser Franz Joseph I autokratisk gjennom keiserlige dekreter. Riksrådet ble oppløst i mars 1914 og møttes ikke igjen før etter at keiser Karl I hadde overtatt tronen i 1916.
Etnisk sammensetning av befolkningen i Cisleithania (1910)
[rediger | rediger kilde]| Etnisitet | % av den totale befolkningen |
|---|---|
| Tyskere | 33 % |
| Tsjekkere | 22 % |
| Polakker | 15 % |
| Rutenere | 12 % |
| Slovenere | 5 % |
| Italienere | 3 % |
| Kroater og serbere | 3 % |
| Andre | 7 % |