Østerrikes politiske system
Østerrikes politiske system består av landets politiske institusjoner, de politiske beslutningsprosesser og innholdet av de politiske beslutninger i Østerrike. Landets politiske system er basert på demokrati, en føderal og republikansk statsform, maktfordeling mellom statsorganene, rettsstatens og den liberale stats prinsipper og medlemskapet i Den europeiske union. De viktigste rettsgrunnlagene for landets politiske system er Østerrikes forfatning og Lisboatraktaten, den siste om EUs struktur.
EU-medlemmet Østerrike er et semipresidensielt parlamentarisk demokrati. Valg i Østerrike blir for det meste gjennomført som forholdstallsvalg, noe som medfører at partiene ofte må samarbeide i koalisjoner. Partiene spiller en stor rolle i det politiske liv.
Oppgavefordelingen mellom Østerrike og EU er regulert i EU-avtalen. Forholdet mellom de østerrikske forbundsstatene er regulert i Østerrikes forfatning. Europadomstolen våker over overholdelsen av EU-avtalen, mens den østerrikske forfatningsdomstolen våker over landets egen forfatning.
Den lovgivende makt[rediger | rediger kilde]
Den lovgivende makt i Østerrike tilhører Nasjonalrådet og Forbundsrådet. Disse organene vedtar landets budsjett og alle lover på forbundsplan. Videre kontrollerer de regjeringen. Representantene i Nasjonalrådet er valgt av folket, mens Forbundsrådet er sammensatt av representanter fra delstatene. De to organene er ikke likeverdige, idet alle lover må vedtas av Nasjonalrådet, mens Forbundsrådet bare i få tilfeller har vetorett. Forbundsforsamlingen er et organ sammensatt av Nasjonalrådet og Forbundsrådet, og har som eneste oppgave å vedta en folkeavstemning om avsettelse av presidenten og eventuelt å erklære krig.
Den utøvende makt[rediger | rediger kilde]
Forbundspresidenten[rediger | rediger kilde]
Den utøvende makt tilhører Forbundspresidenten som også er statsoverhode i landet. Forbundspresidenten velges ved direkte valg av folket.
Forbundsregjeringen[rediger | rediger kilde]
Østerrikes regjering (tysk: Bundesregierung) er den øverste utøvende makt i Østerrike. Den består av Forbundskansleren, visekansleren og et antall ministre. Regjeringen er et kollegium, der forbundskansleren som regjeringens leder er primus inter pares. Forbundskansleren kan ikke instruere ministrene eller gi retningslinjer for regjeringens politikk.
Den dømmende makt[rediger | rediger kilde]
Forfatningsdomstolen[rediger | rediger kilde]
Forfatningsdomstolen i Østerrike (tysk: Verfassungsgerichtshof) har som oppgave å kontrollere at reglene i den østerrikske forfatningen overholdes. Domstolen kan overprøve lover og reglers grunnlovmessighet, er på denne måten pålagt å fremme demokratiet og rettsstaten.
Høyesterett[rediger | rediger kilde]
Den øverste instans av domstoler er ikke samlet i én domstol, men i tre. Det finnes én høyesterett for straffesaker og alminnelige sivile saker (Oberster Gerichtshof), én for forvaltningssaker (Verwaltungsgerichtshof) og én for asylsaker (Asylgerichtshof).
Østerrikes delstater[rediger | rediger kilde]
Delstatene er medlemmer av forbundsrepublikken Østerrike. Samtlige delstater har egne forfatninger og parlamenter kalt landdager. Fra landdagen utgår i hver delstat også en egen delstatsregjering. Domstolene er derimot i samtlige instanser føderale organer. Dette gjelder i motsetning til det som er tilfelle i for eksempel Tyskland og Sveits, der delstatene har egne domstoler, samtidig som det i den samme instansrekken også finnes føderale høyesteretter.
Landeshauptmann[rediger | rediger kilde]
Lederen av en delstatsregjering kalles Landeshauptmann (Land er tysk for delstat). Hen blir valgt av landdagen og tatt i ed av Forbundspresidenten. En Landeshauptmann har også som oppgave å gjennomføre føderal lov i delstaten og er i denne sammenheng ansvarlig overfor Østerrikes regjering. Denne oppgaven er vanligvis delegert til en Landesrat som er et medlem av delstatsregjeringen.
Østerrikes distrikter[rediger | rediger kilde]
Østerrikes distrikter (tysk: Bezirk) utgjør et forvaltningsnivå mellom Østerrikes delstater og kommunene. Distriktene er rent administrative enheter.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kapittel 12 Østerrike av Einar Berntzen i Bakke, Berntzen, Heidar Politikk i Europa Partier, regjeringsmakt, styreform Universitetsforlaget ISBN 9788215022208