Forfatningsdomstolen i Østerrike

Forfatningsdomstolen i Østerrike
Offisielt navn	Verfassungsgerichtshof (VfGH)
Stiftet	25. januar 1919
Land	Østerrike
Adresse	Freyung 8, 1010 Wien
Styreleder	Christoph Grabenwarter (19. februar 2020)
Nettsted	www.vfgh.gv.at
Erstatter	Reichsgericht (25. januar 1919)
	; Forfatningsdomstolen i Østerrike; 48°12′41″N 16°21′58″Ø

Forfatningsdomstolen i Østerrike (tysk: Verfassungsgerichtshof) har som oppgave å kontrollere at reglene i den østerrikske forfatningen overholdes.

Domstolens oppgaver og myndighet[rediger | rediger kilde]

Forfatningsdomstolens formål er å verne om demokratiet og rettsstaten.^[1] Domstolen kan som ledd i dette overprøve lover og reglers grunnlovmessighet. Alle statlige organer og dessuten institusjoner som ivaretar statlige funksjoner, er forpliktet til å følge forfatningen. I de tilfeller der det foreligger et påstått brudd på forfatningsreglene er den østerrikske forfatningsdomstolen det eneste organ som kan avgjøre saken og gi pålegg i den.

Forfatningsdomstolen trer ikke i virksomhet på eget initiativ, men etter krav fra borgerne eller andre. Østerrikes forfatning, det vil si selve grunnloven (Bundes-Verfassungsgesetz (B-VG)) og de øvre forfatningslover (Verfassungsgerichtshofgesetz (VfGG)) som også inngår i begrepet forfatningen, gir regler om hvem som kan kreve at domstolen tar en sak til behandling.

Domstolen inngår ikke i det ordinære instanssystem, men er selvstendig domstol innenfor sitt område.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forløperen til forfatningsdomsolen var Reichsgericht som eksisterte mellom 1867 og 1919.^[2] Denne domstolens virkeområde omfattet bl.a. spørsmål om myndigheters kompetanse, formuesrettslige krav mot offentlige myndigheter og mellom offentlige organer, samt borgernes klager over myndighetenes krenkelse av deres politiske rettigheter. Disse oppgavene ble i 1919 overført til Forfatningsdomstolen og da i et utvidet omfang.

Sammensetning og oppnevning[rediger | rediger kilde]

Forfatningsdomstolen består av en president, en visepresident og ytterligere tolv medlemmer samt seks varamedlemmer. Dommerne blir oppnevnt av Forbundspresidenten etter forslag av regjeringen, Nasjonalrådet og Forbundsrådet.