Østerriksk Schlesien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Østerriksk Schlesien innen Østerrike-Ungarn

Østerriksk Schlesien var den sørøstligste delen av Schlesien, som forble hos huset Habsburg etter at Preussen i 1742 hadde erobret Ober- og Niederschlesien. Østerriksk Schlesien var et viktig gruvedrifts- og industriområde.

Schlesien hadde siden 1526 vært i habsburgsk besittelse. I løpet av den østerrikske arvefølgekrig (17401748) klarte Preussen å erobre størsteparten av dette hertugdømmet. Etter disse territorielle tapene utgjorde Østerriksk Schlesien bare 5147 km² og var heller ikke lenger noen sammenhengende enhet: Mellom dets to kretser (Troppau i vest og Teschen i øst) lå en ca. tolv kilometer bred stripe ved elven Oder, der Mähren grenset mot Prøyssisk Schlesien. Likevel var områdets offisielle betegnelse fremdeles «hertugdømmet Øvre og Nedre Schlesien» (Herzogtum Ober- und Niederschlesien). Det fikk senere status som kronland i den cisleithanske riksdelen av Østerrike(-Ungarn).

Ved folketellingen i 1910 hadde Østerriksk Schlesien 757 000 innbyggere, hvorav

De største byene var

Etter første verdenskrig ble området delt mellom Tsjekkoslovakia (som fikk størsteparten) og Polen. Den tsjekkoslovakiske delen av Østerriksk Schlesien utgjorde som Moravské Sleszko eller České Sleszko («mährisk eller tsjekkisk Schlesien») til å begynne med en egen forvaltningsenhet (på lik linje med Böhmen, Mähren, Slovakia og Karpato-Ukraina). 1928 ble området slått sammen med Mähren.

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til