Liste over Østerrikes presidenter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Østerrikes presidenter velges ved direkte valg for en periode på seks år. Presidenten er dermed den eneste representant for det føderale Østerrike, som blir valgt ved direkte valg. En president kan maksimalt sitte to sammenhengende perioder.

Hofburg (Leopoldinische Trakt), presidentens residens i Wien

Historie[rediger | rediger kilde]

Våpen
Østerriksk politikk


Presidentembedet ble innført etter første verdenskrig, da Østerrike ble republikk og den østerrikske presidenten ble derfor kalt Ersatzkaiser, erstatningskeiser.

Med forfatningen fra 1920 hadde presidenten en relativt svak stilling.[1] Under påtrykk fra autoritære krefter ble vervet tillagt større makt ved forfatningsendringen i 1929.

Presidentens stilling ble etter den andre verdenskrigen og frigjøringen fra Tyskland formelt tilbakeført til den sterke posisjon fra 1929.[1] I praksis har imidlertid presidentene i etterkrigstiden vært politisk mer tilbakeholdne og konsentrert seg om representative oppgaver.

Presidentene ble fra 1920 til 1945 valgt av Forbundsforsamlingen. Fra 1951 har de blitt valgt direkte av folket.

Republikken Tysk-Østerrike (1919) / Den første østerrikske republikk (1919 – 1934) / Forbundsstaten Østerrike (1934 – 1938)[rediger | rediger kilde]

Bilde Navn
(født-død)
Embetstid Parti Valg Merknad
Deutschösterreichischer Staatsrat: Staatsratsdirektorium
(Det tysk-østerrikske statsrådet: Statsrådsdirektoriet)
Franz Dinghofer.jpg Franz Dinghofer[2]
(1873-1956)
12. november 1918 – 15. mars 1919 DNP Die Präsidenten der Nationalversammlung
(Nasjonalforsamlingens presidenter)
Karl Seitz cropped.JPG Karl Seitz
(1869–1950)
12. november 1918 – 15. mars 1919 SDAP
Johann Nepomuk Hauser (1866-1927).jpg Johann Nepomuk Hauser
(1866-1927)
12. november 1918 – 15. mars 1919 CSP
Karl Renner 1905.jpg Karl Renner
(1870-1950)
12. november 1918 – 24. desember 1918 SDAP Staatskanzler
(Statskansler)
Sylvester Julius.png Julius Sylvester
(1854-1944)
12. november 1918 – 24. desember 1918 DNP Staatsnotar
(Statsnotar)
Präsident der Konstituierenden Nationalversammlung
(Den konstituerende nasjonalforsamlingens president)
David Anton.png Anton David
(1849-1924)
4. mars 1919 – 5. mars 1919 SDAP Alderspresident
Karl Seitz cropped.JPG Karl Seitz
(1869–1950)
5. mars 1919 – 10. november 1920 SDAP
Bundespräsident
(Forbundspresident)
1 Karl Seitz cropped.JPG Karl Seitz
(1869–1950)
10. november 1920 – 9. desember 1920 SDAP
2 Michael Hainisch.jpg Michael Hainisch
(1858–1940)
9. desember 1920 – 9. desember 1924 Uavhengig 1920
9. desember 1924 – 10. desember 1928 1924
3 WilhelmMiklas37840v.jpg Wilhelm Miklas
(1872–1956)
10. desember 1928 – 9. oktober 1931 CSP
(til 1934)
1928
(3) 9. oktober 1931 – 13. mars 1938 Vaterländische Front
(fra 1934)
1931
Arthur Seyss-Inquart.jpg Arthur Seyss-Inquart[3]
(1892–1946)
13. mars 1938 NSDAP Fungerende president
Bundeskanzler
(Forbundskansler)

AnschlussØsterrike annektert av Nazi Tyskland (1938 – 1945)[rediger | rediger kilde]

Bilde Navn
(født-død)
Embetstid Parti
Reichsstatthalter
(Riksstattholder)
Arthur Seyss-Inquart.jpg Arthur Seyss-Inquart
(1892–1946)
15. mars 1938 – 30. april 1939 NSDAP

Den andre østerrikske republikk (1945 –)[rediger | rediger kilde]

Bilde Navn
(født-død)
Embetstid Parti Valg Merknad
Bundespräsident
(Forbundspresident)
4 Karl Renner 1905.jpg Karl Renner
(1870–1950)
20. desember 1945 – 31. desember 1950 † SPÖ 1945
Figl leopold 01b.jpg Leopold Figl
(1902–1965)
31. desember 1950 – 21. juni 1951 ÖVP Fungerende president
Bundeskanzler
(Forbundskansler)
5 Vienna 2010-09-22 Theodor Körner monument, Rathauspark, detail.jpg Theodor Körner
(1873–1957)
21. juni 1951 – 4. januar 1957 † SPÖ 1951
Julius-Raab-1961.jpg Julius Raab
(1891–1964)
4. januar 1957 – 22. mai 1957 ÖVP Fungerende president
Bundeskanzler
(Forbundskansler)
6 Adolf Schärf (cropped).JPG Adolf Schärf
(1890–1965)
22. mai 1957 – 22. mai 1963 SPÖ 1957
22. mai – 28. februar 1965 † 1963
Bundesarchiv B 145 Bild-F020439-0011, Detail Bundeskanzler Josef Klaus.jpg Josef Klaus
(1910–2001)
28. februar 1965 – 9. juni 1965 ÖVP Fungerende president
Bundeskanzler
(Forbundskansler)
7 Franz Jonas.jpg Franz Jonas
(1899–1974)
9. juni 1965 – 9. juni 1971 SPÖ 1965
9. juni 1971 – 24. april 1974 † 1971
Kreisky-Koechler-Vienna-1980 Crop.jpg Bruno Kreisky
(1911–1990)
24. april 1974 – 8. juli 1974 SPÖ Fungerende president
Bundeskanzler
(Forbundskansler)
8 Rudolf Kirchschläger.jpg Rudolf Kirchschläger
(1915–2000)
8. juli 1974 – 8. juli 1980 Uavhengig[4] 1974
8. juli 1980 – 8. juli 1986 1980
9 Bundesarchiv Bild 183-M0921-014, Beglaubigungsschreiben DDR-Vertreter in UNO new.png Kurt Waldheim
(1918–2007)
8. juli 1986 – 8. juli 1992 Uavhengig[5] 1986
10 Thomas Klestil.jpg Thomas Klestil
(1932–2004)
8. juli 1992 – 8. juli 1998 † ÖVP 1992
(10) 8. juli 1998 – 6. juli 2004 † Uavhengig[6] 1998
Andreas Khol September 2006 (cropped).jpg Andreas Khol
(1941–)
6. juli 2004 – 8. juli 2004 ÖVP Präsidium des Nationalrates
(Nasjonalrådets presidium)
Khol var formann i egenskap av å være President des Nationalrates (Nasjonalrådets president)
Prammer - Portrait 2.jpg Barbara Prammer
(1954–2014)
SPÖ
No image.png Thomas Prinzhorn
(1943–)
FPÖ
11 Heinz Fischer (Gala-Nacht des Sports 2009).jpg Heinz Fischer
(1938–)
8. juli 2004 – 8. juli 2010 SPÖ 2004
(11) 8. juli 2010 – 8. juli 2016 Uavhengig[7] 2010
Doris Bures Eröffnung Bahnhof Sankt Pölten 2010.jpg Doris Bures
(1962–)
8. juli 2016 – 26. januar 2017 SPÖ Präsidium des Nationalrates
(Nasjonalrådets presidium)
Bures var formann i egenskap av å være President des Nationalrates (Nasjonalrådets president)
Karlheinz Kopf 2014.jpg Karlheinz Kopf
(1957–)
ÖVP
NorbertHofer.jpg Norbert Hofer
(1971–)
FPÖ
12 Alexander Van der Bellen 2016 (cropped).jpg Alexander Van der Bellen
(1944–)
26. januar 2017 – Uavhengig[8] 2016

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Bundespräsident.at: Aufgaben und Rechte». www.bundespraesident.at. Arkivert fra originalen 10. mai 2016. Besøkt 14. mai 2016. 
  2. ^ Formannsvervet roterte ukentlig
  3. ^ Det var Seyss-Inquart i egenskap av fungerende forbundspresident som signerte Anschluss som lov.
  4. ^ Kirschschläger ble nominert av Sozialdemokratische Partei Österreichs.
  5. ^ Waldheim ble nominert av Österreichische Volkspartei.
  6. ^ Klestil ble støttet av Sozialdemokratische Partei Österreichs, Österreichische Volkspartei og Freiheitliche Partei Österreichs.
  7. ^ Fischer ble støttet av Sozialdemokratische Partei Österreichs og Die Grünen – Die grüne Alternative.
  8. ^ Van der Bellen ble økonomisk støttet av Die Grünen – Die grüne Alternative

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]