Nynazisme

Ung, nynazistisk snauskalle(bonehead) iført svarte boots med hvite lisser. Flagget er orlogsflagget fra den tyske keisertiden (Deutsches Reich Kaiserliche Kriegsflagge 1903–1918) og brukes av nynazister, særlig i Tyskland, som en erstatning for det forbudte hakekorsflagget.

Foto: Ludwig Urning

Anonym nynazist med kamuflasjefarget shemagh foran det nasjonalsosialistiske Tysklands orlogsflagg fra perioden 1935 til 1945

Nynazistisk marsj i München i Tyskland i april 2005. Flaggene er fra Det tyske keiserriket da nasjonalsosialistiske symboler er forbudt i Tyskland

Nynazister i München, blant annet Junge Nationaldemokraten (JN), markerte i 2006 dagen for kapitulasjonen i 1945 med parolen 8. mai: Beseiret og besatt. Vi feirer ikke!

Svenske nynazister i Svenska motståndsrörelsen demonstrerer på nasjonaldagen 6. juni, «svenska flaggans dag», i 2007. Politiet eskorterer opptoget for å forhindre voldelige sammenstøt mellom nazister og antirasister.

The Aryan Guard («Den ariske vaktstyrke») er en liten nynazistisk rasistgruppe fra Canada. Bildet viser medlemmer under en demonstrasjon i Calgary 2007.

Nynazisme er en politisk ideologi og kultur som blant annet bygger på den tyske nasjonalsosialismen fra 1920-årene. Nynazismen oppstod etter nasjonalsosialistenes nederlag i andre verdenskrig, men ble særlig tydelig fra 1960-årene. Nynazismen bygger på tanker både fra nasjonalsosialismen og den italienske og spanske fascismen, ofte med særlig vekt på rasisme. Flere organisasjoner som bygger på nynazistiske tanker, betegner seg ikke som nazistiske selv, men prøver å tilpasse seg samfunnets etablerte politiske systemer. Andre grupperinger er mer direkte og offensive. De har tatt opp i seg kulturen fra gjengkriminaliteten og har vært særlig beryktet for voldshandlinger og for å lokke til seg rotløse ungdommer.

Ideologi

Nynazistene bygger på en nasjonalistisk og rasistisk, autoritær og voldsforherligende ideologi, fundert i en myte om «de fremmede» som agenter for en type «verdenskonspirasjon». Deres kamp retter seg derfor ofte mot innvandring og fremmedarbeidere i det de betegner som en «rasekrig». Også jøder, homofile, muslimer, kommunister og «antirasistisk ungdom» angripes.

Nynazismen har tradisjonelt blitt betegnet som høyreekstremisme, til forskjell fra ytterliggående sosialisme og kommunisme som har blitt kalt venstreekstremisme.

Holocaust-benektelse

I kjølvannet av nynazistenes jødehat og antisemittisme har det oppstått holocaust-benektere og såkalte historierevisjonister. To særlig fremtredende ideologer i denne bevegelsen har siden 1980-tallet vært den britiske forfatteren David Irving og tyskeren Ernst Zündel.

Et annet element i bevegelsen er de såkalte 14 ord, formulert av David Lane; "We must secure the existence of our people and a future for white children" ("Vi må sikre eksistensen til vårt folk og en fremtid for våre hvite barn"). Nummeret kombineres iblant med tallet 88; 14/88 eller 1488. Tallet 88 er en forkortelse av Heil Hitler, HH, hvor bokstaven H er den åttende i alfabetet.^{[trenger referanse]}

Rekruttering

Tidligere var gamle nasjonalsosialister fra krigens dager viktige støttespillere, men senere ble medlemmene rekruttert oftest blant unge, søkende mennesker.^{[trenger referanse]}

Det er forskjeller mellom rekrutteringen til de nasjonalsosialistiske opprinnelige bevegelsene og de nynazistiske. De som opprinnelig ble med den nasjonalsosialistiske bevegelse på den første halvdel av den 20. århundre i Tyskland kom med i en massebevegelse som fikk eller hadde makten i samfunnet. ^{[trenger referanse]}

I motsetning til nasjonalsosialister i førkrigstidens Tyskland tilhører mange nynazister en undergrunnsbevegelse som i høy grad er avskåret fra samfunnet, og hvor deres valg fører til en nedadrettet sosial og moralsk mobilitet. De blir utstøtt fra samfunnet ellers og tar på seg det nye miljøets voldsforherligelse og andre karakteristika. Nynazismen ytrer seg dermed i større grad enn den opprinnelige nasjonalsosialismen som «motstandsbevegelse»; sekterisk og hemmelighetsfull. Mange av disse har ingen følelse av tilhørighet og lar seg friste av nynazistene visjon om broderskap og tilhørighet.

Utbredelse

Nynazismen står i dag særlig sterkt i deler av det tidligere østlige Tyskland der arbeidsledigheten er stor, og i visse russiske, nasjonalistiske miljøer. Små miljøer finnes i Skandinavia, blant de største er Den nordiske motstandsbevegelsen.

I Norge

I Norge har de nynazistiske miljøene vært små, blant annet i forhold til grupperinger i Sverige.^{[trenger referanse]} Norske nynazister har likevel gjort seg bemerket med flere aksjoner og voldshandlinger.

Den tidlige perioden

Allerede kort tid etter krigen fantes det et miljø for tidligere NS-medlemmer, særlig knyttet til Forbundet for Sosial Oppreisning, Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie og avisen Folk og Land. Dette miljøet var primært tilbakeskuende, og kjempet for å oppheve landssviker-stempelet som NS-medlemmer fikk i rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.I 1960-årene dukket det opp nye, unge nynazister i dette miljøet. Disse var lite interessert i landssvikeroppgjøret, og fokuserte på den nazistiske ideologien i større grad. Den yngre generasjonen organiserte seg i flere mindre organisasjoner, deriblant Anti-Kommunistisk Allianse (AKA) og Nasjonal Ungdomsfylking, grunnlagt høsten 1968. Medlemmer av Nasjonal Ungdomsfylking ønsket ikke å identifisere seg som nazister, og foretrakk betegnelser som anti-kommunisme og nasjonalisme. Det oppsto også en gruppe nynazistisk ungdom innenfor Oslo Høyre, men denne ble raskt bekjempet og delvis ekskludert av partiet.^{[trenger referanse]}

Erik Blücher og Norsk front

Nynazismen i Norge tok en ny vending i 1975, da Nasjonal ungdomsfylking ble omgjort til det politiske partiet Norsk front, og Erik Blücher valgt som fører. Partiet samlet aldri nok underskrifter for å stille til valg, men ble likevel et samlingspunkt for norske rasister, antikommunister og nazister. Samtidig trådte «de gamle nazistene» fra andre verdenskrig stadig mer i bakgrunnen (blant annet på grunn av alder) og bevegelsen ble raskt dominert av ungdom. På det meste hadde partiet 1400 medlemmer.^{[trenger referanse]}

Organisasjonen var splittet mellom dem som ville bygge et politisk parti og dem som ville utøve vold. Flere voldelige aksjoner knyttet til miljøet rundt Norsk front medfører massiv fordømmelse i samfunnet. Blant disse er bombeaksjonen mot Rød Front-toget i Oslo 1. mai 1979, der en togvakt ble alvorlig skadet. Petter Kristian Kyvik, tilknyttet Norsk Front ble senere dømt til fem års fengsel for denne hendelsen. Den negative oppmerksomhet etter hendelsen bidro til at Norsk Front ble oppløst 26. juni 1979.

Nasjonalt Folkeparti

Partiet Nasjonalt Folkeparti oppstår i januar 1980, og flere av de ledene skikkelsene er tidligere ledere i Norsk Front.^{[trenger referanse]} Partiprogrammets 25 punkter proklamerte partiets posisjon som nasjonalister. De var i mot innvandring og ville kjempe for «de gamle, norske verdier» og mot kommunismen. Nynazistiske voldelige aksjoner fortsatte imidlertid å slå tilbake på partiet. I 1981 trakk Erik Blücher seg ut etter Hadelandsdrapene, og flyttet til England.^{[trenger referanse]} Bombingen av Nor-Moskéen i 1985 svekket partiet ytterligere og det ble endelig nedlagt i 1991.^{[trenger referanse]}

1980- og 1990-årene

Fra siste halvdel av 1980-årene ble motstand mot innvandring gradvis den samlende saken på ytterste høyre fløy. Organisasjonene Folkebevegelsen mot innvandring, Organisasjonen Stopp innvandringen, Fedrelandspartiet og Hvit valgallianse, hadde dette som viktigste eller eneste sak. Det går et vesentlig skille mellom organisasjoner som har innvandringsmotstand som sin eneste sak, og de som har en nynazistisk ideologi. De fleste større organisasjonene faller inn under den første gruppen.

En del nynazister har prøvd å ta opp igjen den gamle norrøne religionen, såkalt åsatru. Dette gjelder blant annet lederen i Vigrid, Tore Tvedt.

På Bøler var det et aktivt mindre miljø siden 1994 kalt Boot Boys. Gruppen ble synlige i bydelen i årene som kom.

I løpet av 1990-årene utkom en rekke undergrunnsblader i det norske nynazistmiljøet: Ung Front (nedlagt før 1993), Raknarok (senere Einherjer), Boot Boys, Gjallarhorn (bladet til Zorn 88 som senere ble til NNSB) Patrioten (utgitt av Norges Nasjonal Sosialistiske Bevegelse, NNSB mellom 1996 og 1998), Viking (utgitt av organisasjonen Viking mellom 1995 og 1998), ikke å forveksle med den tidligere Vikingen (bladet til HAM - Hvit Arisk Motstand), The Order (kun utgitt ett nummer), Blood and Honour (et par utgivelser etter 1995), og det mer moderate bladet Norsk Blad (senere Fritt Forum). Siden midten av 1990-tallet flyttet de gjenlevende papirpublikasjoner over til internett, der det kunne nås langt flere lesere til lavere kostnad.

2000-tallet og senere tid

I en artikkel fra juli 2010 skriver avisen Utrop at det høyreekstreme miljøet kjent som "hvit makt" er i vekst både i Sverige og Norge. Se også SIAN, Odins soldater og Nordiske motstandsbevegelsen.

Uniformering og symboler

I tillegg til hakekorset, som er forbudt i flere europeiske land, er dette de viktigste grafiske symbolene for nynazismen:
1. Keltisk kors, i slekt med Nasjonal Samlings solkors (solhjul)
2. Odal-rune, rune som symboliserer eiendom, germansk rasetilhørighet og annet
3. Knyttneve med teksten «White Power» («Hvit makt»). Også kampvillige kommunister, Black Power og andre har knyttneve som symbol.
4. Den nasjonalsosialistiske varianten av det tyske Jernkorset med hakekors
5. SS' doble seiersruner
6. Hodeskallemerke (Totenkopf) brukt av SS som luemerke og av dødsskvadronene i Totenkopf-regimentet

Symboler som de nazistiske nyhedningene mente hadde røtter i eldgamle runer og tegn fra en overlegen germansk kulturtradisjon skapt av arier, en påstått hvit «herrerase»: hakekors, irminsul-søyle, odal-rune, solkors, hagal-rune, «viking-hakekors» og keltisk kors.

Plansje: Fra utstillinga «Minus fem - okkupasjonene av fortiden»/«JA VI ELSKER FRIHET» på Kulturhistorisk museum i 2014

Symboler brukes i kommunikasjon for å formidle budskap og markere standpunkt, vise styrke, fremme tilhørighet og samhold, og vekke følelser og engasjement. Slike virkemidler er effektive i både ideologisk og religiøs propaganda såvel som i kommersiell reklame. Slående grafiske kjennetegn, uniformering, flagg og faner har særlig vært utbredt i massebevegelser organisert etter militært mønster. Det gjelder ikke minst autoritære og ofte nasjonalistiske ideologier som nazisme, kommunisme og fascisme.

Nynazister har tatt i bruk gamle og nye varianter av symboler som blir knyttet til nazismen før og under andre verdenskrig, deriblant tradisjonelle nasjonalflagg, hakekors, solkors og runer. Slike symboler er i mange tilfeller tabu-belagte i den moderne vestlige verden der nynazistiske og rasistiske merker ikke bare representerer en politisk oppfatning, men også er en provokasjon mot den bestående demokratiske samfunnsordningen. Nazisymboler er for eksempel forbudt ved lov i Tyskland. Selv om hakekors i seg selv ikke er forbudt i Norge i dag, er hatefulle ytringer straffbart, og alle de skandinaviske landene har hatt uniformsforbudlover for å bremse militante organisasjoner og bevegelser som «brunskjorter» og «svartskjorter».

Flagg som kan symbolisere nynazisme, nyfascisme, hvit nasjonalisme og antisemittisme

• 
  Det «germanske» hakekorset ble tatt i bruk av De tyske nazistene i 1920, og i landets nasjonalflagg 1933-1945. Det eldgamle lykketegnet er fortsatt hovedsymbol for nynazisme og white supremacy. Fargene rødt og svart fra keisertidens flagg skulle symbolisere «blod og jord».
• 
  Det nasjonalsosialistiske Tysklands orlogsflagg eller krigsflagg 1935-1945.
• 
  Flagg og merke for den tyske organisasjonen Schutzstaffel (SS) 1929-1945. SS-merket med de «germanske seiersrunene» (Sieg-Runen) er fortsatt vanlig symbol for nynazisme og white supremacism, både i Tyskland og internasjonalt.
• 
  En moderne variant av det nasjonalsosialistiske, ungarske pilkors-partiets flagg fra 1939. Korset i midten var opprinnelig grønt. Pilkorspartiet ledet et brutalt, tyskkontrollert diktatur i Ungarn fra oktober 1944 til januar 1945.
• 
  Krigsflagg for den fascistiske Italienske sosialrepublikk 1943-1945. Symbol for italiensk nyfascisme og white supremacy.
• 
  De spanske falangistenes historiske partiflagg fra 1934 og framover. Også brukt av spanske nyfascister.
• 
  Flagget til den kroatiske Ustasja-bevegelsen. Symbol for nyfascisme og nynazisme i Kroatia.
• 
  Nasjonal- og handelsflagg for Det nordtyske forbund (1867–1871) og Keiserriket Tyskland (1871–1918). Flagget symboliserte opprinnelig ingen fascistiske eller rasistiske bevegelser.
• 
  Keiserriket Tysklands orlogsflagg 1903–1918. Flagget symboliserte opprinnelig ingen fascistiske eller rasistiske bevegelser.
• 
  Keiserriket Tysklands orlogsgjøs 1903–1918. Flagget ble opprinnelig ikke forbundet med fascistiske eller rasistiske bevegelser.
• 
  Det amerikanske sørstatsflagget fra 1863 symboliserte opprinnelig verken rasisme eller fascisme, men har siden ofte representert både redneck-kulturen i Sørstatene, såvel som negerslaveri og raseskille.
• 
  Det nasjonalbolsjevikiske partiet i Russland (et nynazistisk opposisjonsparti etter Sovjetunionens fall)
• 
  Det sørafrikanske flagget fra 1928 til 1994 har blitt et symbol for hvit nasjonalisme og White Supremacy-grupper
• 
  Tsjetnik-bevegelsens flagg. Brukt av White Supremacy-grupper og antisemittiske nasjonalister i Serbia. Symbolet har opprinnelig ingen tilknytning til disse bevegelsene.
• 
  Flagget til det Italia-kontrollerte albanske kongedømmet ca. 1939-1943. Symbol for den albanske fascistbevegelsen.
• 
  Spanias nasjonalflagg under Francos militærdiktatur 1938-1977. Symbol for den spanske falangismen og nyfascismen.
• 
  Flagg for det svenske nazistpartiet Nordiska rikspartiet (NRP) som ble dannet i 1956. Flagget viser en variant av solkorset, som også Quislings norske Nasjonal Samling brukte som hovedsymbol.
• 
  Det greske nynazistiske partiet Khrysi Avgi («Gyllen demring») har et symbol som er inspirert av en meanderbord
• 
  Three-sevens, triskelion-tegn for den rasistiske boerbevegelsen Afrikaner Weerstandsbeweging (AWB) i Sør-Afrika. Triskelen her er dannet av tallet «777», «Guds tegn», som skal beseire Dyrets tall «666», formet som et nazikors.
• 
  Den nordiske motstandsbevegelsens flagg, en nasjonalsosialistisk organisasjon etablert i 1997.

Konspirasjonsteorier

ZOG

Zionist Occupation Government (ZOG) eller Jewish Occupation Government (JOG) er en nynazistisk konspirasjonsteori som hevder at den internasjonale jødiske okkupasjonsregimet, som blant annet ledelsen i FN, USA og Israel er støttespillere av, planlegger totalt verdensherredømme. Målet til ZOG skal være å spre perversjon, ondskap og ødeleggelse. Hovedsetene ligger ifølge teorien i Washington D.C. og Tel Aviv og jødene skal etter denne erobre verden ved å styre dens internasjonale økonomi ut ifra en 2000 år gammel plan. Dermed skal de kunne ta direkte kontroll over hver enkelt betydningsfull nasjon gjennom frimurerordenen, der samtlige medlemmer, uvitende om sine lederes planer, tjener ZOG og frivillig arbeider for å feste ZOGs grep om verdensmakten. Hollywood anses også som del av dette systemet, der det benyttes for at folk skal få mest mulig sympati for jøder og glemme deres angivelige forbrytelser mot menneskeheten og forsøk på verdensherredømme. Filmene skal også fremme forakt og hat mot den hvite rase for dens påståtte forbrytelser mot den øvrige verdensbefolkningen.

Teorien oppsto hos den amerikanske bevegelsen White Arian Resistance, og videreførte nasjonalsosialistiske konspirasjonsteorier fra 1930- og 1940-årene. Det er en slags hemmelig lære som kun skal være tilgjengelig for de spesielt innvidde.

Se også

• De nasjonalsosialistiske bevegelser
• Nasjonalsosialisme
• Fascisme
• Nyfascisme
• Rasisme
• Nasjonalisme
• Høyreekstremisme
• Historierevisjonisme
• Holocaust-benektelse
• Alt-right

Eksterne lenker

• (en) Neo-Nazism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Om nynazisme og høyreekstremisme i Norge
• Om nynazisme i Antirasistisk senters nyhetsarkiv
• Om nazisme og voldsrasisme på SOS-rasisme.no
• Nynazisme som uttrykk for maskulinitet
• Utdrag fra Lund-kommisjonens rapport
• Nynazistiske symboler og tegn (på svensk)
• Om antisemittisme og nynazisme i Norge fram til 2000 (på engelsk)