Brunskjorter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tyske nazister i NSDAP, særlig gatetroppene i SA (Sturmabteilung), ble før og under andre verdenskrig kalt «brunskjorter» etter partiuniformene. Håndkolorert foto av Horst Wessels SA-tropp nr 34 under Rikspartidagene i Nürnberg 1929.

Brunskjorter, oversatt fra tysk Braunhemden, var kallenavn på Sturmabteilung (SA), de paramilitære «stormtroppavdelingene» til det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP i mellomkrigstida. Betegnelsen viste til fargen på uniformsskjortene. Bruken av politiske uniformer liknet den hos de fascistiske «svartskjortene» i Italia, men fargen skyldtes tilfeldigheter; da Versaillesfreden etter første verdenskrig førte til at Tyskland måtte avvikle landets besittelser i andre verdendeler, kom nazistpartiet over et parti brune uniformer som hadde tilhørt de tyske troppene i Afrika.

«Brunskjorter» ble et kjent syn i gatebildet i Tyskland, enten det var i pompøse parader eller resolutte aksjoner. Også eliteavdelingene i Schutzstaffel (SS) bar brune skjorter fra 1920-tallet til andre verdenskrig (fra 1932 sammen med svart jakke og bukse) og kunne omtales som «brunskjorter». Brunt ble etter dette forbundet med alle nazistiske partier.

Brunfargen symboliserer fortsatt nasjonalsosialisme og nynazistiske holdninger, særlig i motstandernes nedsettende omtale. Også betegnelsen «brunskjorter» kan brukes om slike grupper.

Historikk[rediger | rediger kilde]

På 1930-tallet arrangerte det tyske nazistpartiet NSDAP årlige rikspartidager i Nürnberg. Bildet viser «brunskjorter» under den store appellen til SS, NSKK og NSFK i 1938.
Sturmabteilungs brune uniformsskjorte og kepi utstilt med knokejern, partimerker og medlemsutstyr.
Tyskproduserte lekesoldater formet som paraderende «brunskjorter».
Norske nazister i NS brukte brune uniformsskjorter under krigen. Sangen «Jeg er en fattig hirdmann» handler om «Quislings brune hær». Der heter det at «jeg dåra alle jenter jeg møtte på min vei, og det skal være sikkert at skjorta gjorde seg» og at «den gamle brune skjorta skal farges rau av blo».

Nazistenes fører Adolf Hitler skal ha fått idéen om en egen partiuniform blant annet fra den italienske fascisten Benito Mussolinis partitropper i Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet, kalt «svartskjorter» (camicie nere).

At Hitler valgte brunt skyldtes en tilfeldighet, da det dukket opp et parti tropeuniformer i brun denim beregnet på den gamle tyske hæren Reichswehrs Schutztruppen i landets afrikanske kolonier, blant annet i Tysk Sydvest-Afrika der soldatene hadde vært kledt i lysebrunt i krigen mot hererofolket ved Kalahariørkenen 1904–1908.[1] Uniformene skal ha ligget på lager i Sørøst-Tyrkia, der østerrikeren Gerhard Roßbach fikk overta dem rimelig.[2] Skjortene skulle opprinnelig ha blitt båret av soldater under kommando av generalen Paul von Lettow-Vorbeck, og plaggene, som ble tatt i bruk av partiet og SA fra 1924, ble derfor kalt «Lettow-skjorter» (Lettow-Hemden).[trenger referanse]

Nazistene var svært bevisst den politiske propagandaeffekten av slående uniformering og symboler, og offentlig bruk av brunskjorter ble forbudt i Bayern og Preussen en kort periode i 1930. Allerede fra 1926 var uniformeringen nokså standardisert for gruppene i partiet, det vil si SA og SS, der medlemmene for en stor del hadde vært soldater i første verdenskrig, samt i ungdomsorganisasjonen Hitlerjugend. I 1932 hadde firmaet Hugo Boss fått i oppgave av partiledelsen i NSDAP å utforme uniformer for samtlige av de nasjonalsosialistiske partiorganisasjonene, og valgte ulike brunnyanser til dette.

I tillegg til brun uniformsskjorte med to lommer på brystet bar SAs gatetropper brune slips, bandolær, røde armbind med hakekors (Kampfbinde), brune knebukser (ridebukser) og høye støvler, leggings eller tilsvarende, samt sylindrisk skyggelue eller kepi (Schaftmütze). SS-mennene kledte seg tradisjonelt også helt i brunt, men skilte seg snart ut med svarte støvler, bukser, slips og luer til de brune skjortene. Med uniformreglementet av 1932 fikk SS helt svarte uniformer (jakke, bukser, hodeplagg og støvler), men bar brune skjorter som sommeruniform fram til 1935.I 1937 ble uniformene deres supplert med en duegrå versjon. I det militaristisk gjennomorganiserte tyske parti- og statsapparatet, så vel som i militærvesenet, var det et vell av nøye regulerte uniformsvarianter og merker, og det kom flere ganger moderniseringer og nye modeller.

I tida like etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 kalte det tyske militæret Reichswehr Hitlers politiske paramilitære tropper for «brunt avskum». Nazistene selv kalte seg imidlertid «de brune bataljoner» (die braunen Bataillonen) i den populære kampsangen Horst Wessel Lied fra omkring 1930 som ble Det tredje rikets uoffisielle, andre nasjonalsang.

I dag[rediger | rediger kilde]

Fortsatt symboliserer brunfargen fascistiske og nazistiske ideologier. Uttrykk som «brune ideologier» og «brune bevegelser» blir brukt som skjellsord om nynazistsiske tendenser og bevegelser. «Brunbeising» og «brunskvetting» kan bety å insinuere at noen har koblinger til nazisme.[3] Tidligere visepresident i USA, Al Gore, brukte «digitale brunskjorter» for å utpeke høyreorienterte bloggere som kritiserte liberale meninger i massemediene.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]