Rødforskyvning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rødforskyvning av spektrallinjer i det visuelle spekteret av en superhop av fjerne galakser (høyre) som sammenliknes med solens. Bølgelengdene stiger opp mot det røde og videre (frekvens minskes).

Rødforskyvning skjer i fysikk og astronomi når synlig lys fra et objekt er forskjøvet mot den røde enden av det elektromagnetiske spekteret. Mer generelt er rødforskyvning definert som en økning i bølgelengden av elektromagnetisk stråling mottatt av en detektor sammenliknet med bølgelengden utstrålt fra kilden. Denne stigningen i bølgelengden tilsvarer en minsking i frekvensen av den elektromagnetiske strålingen. Det motsatte av rødforskyvning kalles blåforskyvning.

Rødforskyvning av lys fra fjerne himmellegemer og større rødforskyvning med økende avstand til himmellegemet, er grunnlaget for teorien om big bang, som postulerer at universet utvider seg og at utvidelsen begynte med en stor eksplosjon. Graden av rødforskyvning øker med større avstand fra observatøren, og dette brukes blant annet til å estimere universets fysiske utstrekning og alder.

Rødforskyvning og stjerner[rediger | rediger kilde]

Når en stjerne er i bevegelse, så kan vi se hvordan den beveger seg ved enten rødforskyvning eller ved blåforskyvning. Rødforskyvning er basert på dopplerefekten når en stjerne beveger seg vekk fra måleren. Med denne informasjonen kan vi regne ut retningen og farten til stjernen ved å finne bølgelengden.

Se også[rediger | rediger kilde]

astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.