Lennart Carleson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lennart Carleson etter en forelesning på Vallentuna gymnas, mai 2006.
Foto:Per Norbäck

Lennart Axel Edvard Carleson (født 18. mars 1928 i Stockholm) er en svensk professor emeritus i matematikk ved KTH i Stockholm, Uppsala universitet og UCLA. Han tilhører slekten Carleson og er en av Sveriges fremste matematiker.

Carleson vokste opp i Degerfors og disputerte i 1950 med Arne Beurling som veileder. Carleson har blant annet arbeidet innen fourieranalyse og dynamiske system, og oppnådde verdensberømmelse med sitt bevis for konvergens nesten overalt for Fourierserier for L^2-funktioner.

På midten av sekstitallet bidro Carleson til virkeliggjøringen av Mittag-Lefflers forskningsinstitutt i Djursholm. Instituttets dannelse hadde blitt utsatt på grunn av finanskrisen på 20-tallet. De neste ti årene innbød Carleson de mest framstående matematikerne innen sine forskningsområder for at disse skulle kunne jobbe i en harmonisk atmosfære og bidra til de skandinaviske matematikernes utdannelse. Siden den tid har instituttet levd videre og er et av verdens fremste.

Carleson er fortsatt en aktiv forsker og veiledet så seint som i 1998 doktorander. Carleson er (2006) bosatt i Brottby i Vallentuna kommun, nordøst for Stockholm.

Carleson er medlem av Kungliga Vetenskapsakademien. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Kungliga Tekniska högskolan i 1989.[1]

Carleson ble tildelt Steeleprisen i 1984, Wolfprisen i 1992 og Sylvestermedaljen i 2003. Han ble 23. mars 2006 tildelt som første svenske den internasjonale Abelprisen på 6 millioner norske kroner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ KTH: Æresdoktorer 1944-2008, lest 13. april 2009