Digitalkamera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et digitalkamera er et kamera som lagrer fotografier elektronisk i stedet for på fotografisk film, som i tradisjonelle kameraer. Moderne digitale kompaktkameraer er utstyrt med flere funksjoner, og kan ta stillbilder, film, gjøre lydopptak og lagre metadata om bildene.

I et digitalkamera føres det lyset som danner motivet inn på en lysfølsom bildebrikke eller bildesensor, som er oppdelt i et antall kvadratiske bildepunkt eller piksler. Lysstyrke og farge avleses digitalt for hvert bildepunkt. Antall piksler utgjør kameraets oppløsning. Oppløsninga oppgis vanligvis i megapiksler, dvs. antall bildepunkt i millioner. Opplysningene fra sensoren sendes til en prosessor som behandler informasjonen fra sensoren og setter den sammen til et bilde. Dataene lagres så i en utbyttbar minnebrikke i kameraet. Bildene kan deretter overføres til en datamaskin for videre behandling, eller til en TV-skjerm eller annen monitor for framvisning.

Digitalt kompaktkamera med LCD-skjerm

Det største antall digitale kameraer som produseres i dag, kommer som en integrert del av en mobiltelefon.

Videokameraer[rediger | rediger kilde]

Kompakte videokameraer for hjemmemarkedet har innebygd mikrofon, en søker i svart-hvitt med okular og en LCD-skjerm for søking og avspilling. Profesjonelle videokameraer brukes i TV- og filmproduksjon. Disse er utstyrt med flere bildesensorer - en for hver farge - for å gi best mulig oppløsning og fargegamut. Både hjemmekameraer og profesjonelle kameraer kan også ta stillbilder.

Webkameraer er digitalkameraer som blir koblet til og styrt fra datamaskiner. Webkameraer brukes i videokonferanser eller til å legge øyeblikksbilder fra et sted ut på internett.

Stillbildekameraer[rediger | rediger kilde]

Stillbildekameraer brukes primært til å ta digitale fotografier, men det er etter hvert blitt vanlig at de også har videofunksjon. Mange kameraer har også mulighet for å spille inn og lagre en innlest kommentar til bildet. De fleste kameraer har en LCD-skjerm som brukes som søker og til gjennomsyn av lagra bilder. I tillegg kan de ha en optisk søker.

Sensoren i et stillbildekamera er enten av typen CCD eller CMOS, som begge er bygd opp av et nett av fototransistorer. CMOS-sensorer har et lysfølsomt materiale som krever mindre strøm enn CCD-sensorer.

Overføring av bilder til PC skjer oftest gjennom en USB-kabel, og kameraet virker da som en ekstern stasjon på datakaskinen. I seinere tid er det blitt mer og mer vanlig med overføring via firewire eller bluetooth.

Lite kompaktkamera

Kompaktkameraer[rediger | rediger kilde]

Standard digitalkameraer - såkalte kompaktkameraer - utgjør den største delen av markedet. De kjennetegnes av utstrakt automatikk og enkel betjening. De enkleste har objektiv med fast brennvidde og gjerne digital zoom, mens noe dyrere utgaver har optisk zoom. JPEG er det typiske bildeformatet for kompaktkameraer. Bildeoppløsninga ligger mellom 4 og 8 megapiksler, og sensoren er vanligvis av typen CCD.

Speilreflekskameraer[rediger | rediger kilde]

Digitalt speilreflekskamera

Digitale speilreflekskameraer kombinerer det tradisjonelle speilreflekskameraets egenskaper med avansert elektronikk. De har avtagbart objektiv, og bildet som framkommer i søkeren er nesten identisk eller identisk (vanlig er 95-100% dekning i søker) med bildet som registreres på bildebrikka. Mange fabrikanter har samme innfesting av objektivet på sine filmbaserte og digitale speilreflekskameraer, slik at samme objektiv kan brukes på begge typer.

Speilreflekskameraene har bildebrikke med større ytre mål enn kompaktkameraene, noe som gjør at den fanger mer lys, gir mindre støy i bildet, tillater større bildevinkler og gir bedre kontroll med dybdeskarpheten. Et vanlig mål på sensoren er ca. 20 × 30 mm. Siden sensoren er mindre enn filmruta i tradisjonelle 35 mm-kameraer, vil samme objektiv brukt på et digitalt kamera forstørre bildeutsnittet ca. 1,5 ganger, og dermed gi en zoomeffekt. Noen speilreflekskameraer har kommet med sensorer som har samme format som 35 mm film (35,8 × 23,9 mm) - såkalt fullformat. Disse er i stand til å utnytte hele det optiske potensialet i ulike objektiver. Sensoren er ofte av typen CMOS, og oppløsninga ligger mellom 8 og 21 megapiksler. Digitale speilreflekskameraer kan ha en LCD-skjerm; denne kan i noen modeller brukes til både søking (Live view) og avspilling, mens andre modeller ikke støtter dette. Mange modeller kan håndtere bilder i RAW -format i tillegg til JPEG.

Den engelske forkortelsen DSLR (Digital single-lens reflex) blir ofte brukt for å benevne digitalt speilreflekskamera.