Vitenskapelig tidsskrift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et vitenskapelig tidsskrift, også kalt akademisk tidsskrift eller noe mindre presist fagtidsskrift, er et tidsskrift som trykker vitenskapelige artikler. Det meste av den vitenskapelige publiseringen foregår i vitenskapelige tidsskrifter, og i mindre grad i vitenskapelige monografier eller antologier (bøker). Vitenskapelige tidsskrifter er derfor den viktigste kilden til ny vitenskapelig kunnskap.

En vanlig forskjell mellom vitenskapelige og andre tidsskrifter er kvalitetskontrollen som artiklene må passere forut for publiseringen. En vitenskapelig artikkel kan være omfattende; rundt 20 sider er relativt vanlig innenfor f.eks. humaniora og samfunnsvitenskap, selv om mange tidsskrifter de siste årene har redusert den maksimale lengden de tillater til ned mot ca. 15 sider. Innenfor f.eks. medisin og matematisk-naturvitenskapelige fag er artiklene som regel endel kortere (gjerne 2–5 sider), siden de som regel består mer av beregninger og opplistinger av resultater enn hermeneutisk argumentasjon.

Det ligger som regel svært mye arbeid bak vitenskapelige artikler, både selve forskningsarbeidet de bygger på og selve skrivingen av artiklene, og kan ta lang tid, i mange tilfeller flere år, å få dem publisert (2–3 år er forholdsvis vanlig). Som oftest gjennomgår artiklene mange runder med kommentarer fra fagfeller og omarbeidelser.

Vitenskapelige tidsskrifter er tilnærmet aldri illustrert (bortsett fra tabeller og illustrasjoner brukt i vitenskapelig sammenheng i artiklene) og trykkes som regel i svart-hvitt.

I norsk vitenskapsindeks deles vitenskapelige tidsskrifter inn i nivå 1 og nivå 2, der nivå 2 er det høyeste nivået. Nivå 2 består av inntil 20% av tidsskriftene, som regnes som internasjonalt ledende i faget.

Se også[rediger | rediger kilde]