Aryabhata
Aryabhata (født 476 i Patna, død 550) var en kjent indisk astronom og matematiker.[1] I en alder av 23 år publiserte Aryabhata en astronomisk avhandling om 118 sanskritvers, for å oppsummere tidens vedisk matematikkunskaper.[2] Aryabhatiya, som publikasjonen ble kalt skulle bli en av de mest briljante prestasjoner i matematikkens historie med vidtrekkende konsekvenser i både øst og vest. Tidlige arabiske forskere som studerte Aryabhata kalte ham Ardshabahr.
Astronomi [rediger]
Aryabhatiya inneholder en teori, der Jorden kretser rundt sin egen akse og han bestemte korrekt jordens aksielle rotasjon.[2] Muligens inspirert av Yajnavalkya la han også frem en heliosentrisk gravitasjonsteori, nesten 1 000 år før Kopernikus. Aryabhata sluttet seg til at planetbanene var elliptiske og kom med en gyldig forklaring på sol- og måneformørkelser.[3] Hans teori om relativ bevegelse antedaterte Einsteins med 1 400 år.
Matematikk [rediger]
Arybhatas studier i algebra og trigonometri, som la grunnlaget for derivasjon og integrasjon, påvirket europeiske matematikere 1 000 år senere, da hans tekster ble oversatt til europeiske språk fra 700-tallets arabiske oversetninger av sanskritoriginalen. Han beregnet verdien av pi til 3,1416,[1] men han gjorde også feilaktige beregninger av tetraeder og kulens volum.[2] Aryabhatas fremstillng av å fra ut kvadratroten og kubikkroten forutsetter at dagens tallsystem benyttes.[2]
Den nærmeste som kom til å følge sporene til Aryabhata var Brahmagupta.
Referanser [rediger]
- ^ a b Aryabhata (svensk). Nordisk familjebok. Besøkt 1. mai 2010.
- ^ a b c d Aryabhata the Elder - Biografi School of Mathematics and Statistics - University of St Andrews, Scotland
- ^ Bharatadesam - Science and Technology
