Objektiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også Objektivitet.

Et objektiv er et rør med to eller flere linseelementer som er montert på et kamera eller andre optiske apparater. Objektivets oppgave er å bryte lysstrålene som sendes mot kameraet fra motivet slik at de avtegner et bilde på filmen eller en digital bildebrikke. I prinsippet er det ingen forskjell mellom et kameraobjektiv, et teleskop eller et mikroskop. Objektivet kan være fast montert til kamerahuset, eller det kan være utskiftbart. Systemkameraer kjennetegnes ved utskiftbart objektiv (som oftest speilreflekskameraer, men også hybridkamera), mens kompaktkameraer har fastmonterte objektiver.

Normalobjektiv 50 mm f/1,8.

Et kameraobjektiv er som regel utstyrt med en irisblender som regulerer den lysmengden som får passere. En lukker, som regulerer tida som lyset får passere, kan enten være innebygd i objektivet eller sitte i kamerahuset. Speilreflekskameraer har lukkeren i kamerahuset, mens kompaktkameraer har lukkeren i objektivet.

Linseelementene er vanligvis laget av glass, sjeldnere akryl eller pleksiglass. Linser av plastmateriale har vært brukt på de billigste kameraene, og har generelt dårligere optiske egenskaper enn glass. På den annen side har plast den fordelen at det er billigere å framstille visse typer asfæriske linser som kan være svært vanskelige eller svært dyre å lage i glass.

Brennvidde[rediger | rediger kilde]

Avstanden mellom det optiske senteret i objektivet og fokalpunktet kalles objektivets brennvidde. Fokalpunktet er midtpunktet i fokalplanet, som er det planet der filmen eller bildebrikken befinner seg.

Brennvidden på objektivet bestemmer bildevinkelen. Det er ingen klar definsjon på hva som er en «normal» bildevinkel, men som en tommelfingerregel kan man anta at det enten er samme brennvidde som diagonalen på opptaksformatet (43,3 mm på 35 mm film), eller en bildevinkel som noenlunde tilsvarer synsfeltet slik det menneskelige øyet oppfatter det. For fotografering med småbildeformat (opptaksformat 36 x 24 mm) kan man anta at objektiver med brennvidder i området 43 – 55 mm kalles for «normalobjektiv». Normalobjektiver har høy optisk kvalitet og enkel optisk konstruksjon, og kan lages både lyssterke og relativt rimelige.

Objektiv med kortere brennvidde enn normalobjektiver har større bildevinkel og kalles vidvinkelobjektiv, mens objektiv med lengre brennvidde og mindre bildevinkel kalles teleobjektiv.

Vidvinkelobjektiv[rediger | rediger kilde]

Zoomobjektiv 18 – 70 mm f/3,5 – 4,5.

Et vidvinkelobjektiv eller en vidvinkel har den egenskapen at synsfeltet blir videre enn med et normalobjektiv. Vanlige vidvinkelobjektiv for småbildeformat har brennvidde i området 20 mm til 35 mm. Det finnes også spesielle objektiver som gir en svært stor bildevinkel, gjerne hele 180° – såkalte fisheye-objektiv. Disse benytter en annen type projeksjon enn vanlige, rettegnende vidvinkelobjektiver som gir fortegning der rette linjer i motivet bues kraftigere jo lengre ut mot kanten i bildet de befinner seg. Det finnes også fisheye-objektiver som tegner et sirkelrundt bilde innen det rektangulære bildeformatet.

Teleobjektiv[rediger | rediger kilde]

Et teleobjektiv eller en tele virker som en kikkert og kan ta nærbilder av motiver langt unna. Til gjengjeld er bildevinkelen og dybdeskarpheten liten, og skarpheten i bildet er mer følsom for rystelser i kameraet. Til lange teleobjektiver brukes derfor ofte stativ. Korte teleobjektiv for småbildeformat har en brennvidde på mellom 85 og 135 mm, mens lange teler kan gå opp til 1200 mm. De lengste teleobjektivene brukes særlig av sportsfotografer og naturfotografer.

Zoomobjektiv[rediger | rediger kilde]

Prinsippskisse for et zoomobjektiv.

Zoomobjektiver, tidligere også kalt «gummilinser», er objektiver som kan forskyves trinnløst slik at en kan ta fotografier og film som virker nærmere eller fjernere fra motivet. Zoomobjektivene er konstruert slik at linseelementene kan flyttes internt i objektivet, så brennvidden kan reguleres. For 35 mm film finnes det både vidvinkelzoom (f.eks. 20 – 35 mm), normalzoom (f.eks. 28 – 105 mm) og telezoom (f.eks. 90 – 300 mm). Zoomobjektiver angis også ofte med en forstørrelsesgrad, f.eks. 3×, som er forholdet mellom lengste og korteste brennvidde.

Digitale kompaktkameraer oppgis ofte å ha «digital zoom». Til forskjell fra optisk zoom er dette en simulert zoom som oppnås ved at et utsnitt av bildet forstørres opp – på bekostning av oppløsningen. Den samme effekten kan oppnås ved å forstørre et utsnitt av et digitalfoto i et bildebehandlingsprogram.

Lysstyrke[rediger | rediger kilde]

Den største blenderåpningen et objektiv kan ha, kalles objektivets lysstyrke. Lysstyrken angis som en brøk, der telleren angir objektivets brennvidde og skrives «f» eller «1», og nevneren tallet som framkommer ved å dividere objektivets brennvidde med diameteren på den største optiske blenderåpningen.

For eksempel, dersom objektivets brennvidde er 28 mm, og diameteren på blenderåpningen er 10 mm, så blir tallet i nevneren 28/10 = 2,8. Et objektiv der største blenderåpning er brennvidden dividert på 2,8 angis som 1:2,8 eller f/2,8. I dagligtalen oppgis som regel bare nevneren i brøken. Vi sier f.eks. «blender 2,8» når vi egentlig mener «blender f/2,8».

Jo lavere tallet i nevneren er, desto mer lys kan objektivet slippe inn på fokalplanet. Blendertallene er avmerket på objektivets blenderring. Ett steg på blenderskalaen dobler lysmengden som slippes inn. Man kommer fra et skritt i blenderskalen til den neste ved å multiplisere nevneren med \sqrt 2. Man runder gjerne av til en eller null desimaler. Regner vi fra f/1,4 til f/45, ser blenderskalaen slik ut: f/1,4, f/2,0, f/2,8, f/4,0, f/5,6, f/8,0, f/11, f/16, f/22, f/32, f/45.

Fordelen med å angi lysstyrke som en slik brøk, i stedet for å oppgi diameteren direkte, er at ulike objektiver, med ulik brennvidde, vil slippe inn like mye lys dersom dette tallet er det samme. Så en 28 mm f/2.8 og en 135 mm f/2.8 vil slippe inn nøyaktig like mye lys, men diameteren på blenderen vil være 10mm for det første objektivet, og 48,2 mm for det andre.