Prosessfilosofi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Prosessfilosofi ser på virkeligheten som dynamisk og prosessorientert. Vestlig metafysikk har siden Aristoteles hatt en tilbøyelighet til å legge vekt på ting eller substanser. I motsetning til dette, er grunnsynet i prosessfilosofien at virkeligheten består av prosesser heller enn ting, av forandring heller enn fastlåst stabilitet.

Prosessfilosofi gir fortrinn til aktivitet og faktorer vi forbinder med dette, så som tid, forandring og fornyelse. Virkeligheten gjennomsyres og domineres av alle slags forandringer (fysiske, organiske og psykologiske). Prosessfilosofien forsøker å belyse virkeligheten som preget av utvikling, og legger vekt på tilblivelse (stadig forandring til noe) fremfor væren (statisk eksistens).

Prosessfilosofi har røtter i antikken, for eksempel hos Heraklit, men er i vesentlig grad definert av moderne filosofer som Alfred North Whitehead og Henri Bergson. Pragmatikere som Charles S. Peirce, William James og John Dewey regnes også som viktige prosesstenkere.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rescher, Nicholas: Process Metaphysics – An Introduction to Process Philosophy. State University of New York Press, 1996.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]