Verdensbilde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Verdensbilde kan defineres som kjernen av kultur, som samhandler, berører og sterkt påvirker et hvert aspekt av kulturen vår.[1] Det er et begrep som er nært knyttet til kultur, religion og filosofi.

Verdensbilde som begrep har sin opprinnelse fra det tyske begrepet weltanschauung, og senere fra det engelske worldview.

Verdensbildets funksjon er å forklare opprinnelse, liv og død. Det gir et kognitivt grunnlag som gjør verden fornuftig. Videre gir verdensbilde en følelsesmessig sikkerhet. Det gir også grunnlag for våre normer. Verdensbilde er en helhet, som på et vis virker konserverende for kulturen. En kan si at det er brillene vi ser og forstår verden igjennom.

Et omfattende verdensbilde (eller verdensanskuelse) er den grunnleggende kognitive orienteringen til et individ eller forening som omfatter naturfilosofi, fundamentale eksistensielle og normative postulater eller temaer, verdier, følelser og etikk. Uttrykket er en lånt oversettelse fra tysk Weltanschauung, i betydningen av Welt «verden», og Anschauung «vise» eller «anskuelse». Det er et grunnleggende begrep i en tysk filosofi og epistemologi og refererer til en bred verdensoppfatning. I tillegg viser det til rammen av ideer og oppfatninger som individet tolker verden gjennom og kommuniserer med den.

Verdensbildets opprinnelse og struktur[rediger | rediger kilde]

Et folks verdensbilde stammer fra den unike opplevelsen av verden gjennom årtusener. Paul G. Hiebert antyder at verdensbilde er de grunnleggende kognitive, affektive og evaluerende forutsetningene en gruppe mennesker gjør om sakens natur, og som de bruker til å gi mening til sine liv.[2]

Hvis det var mulig og tegne et kart over verden basert på verdensbilde ville det trolig krysset politiske grenser. Verdensbilde er et produkt av politiske grenser og vanlige erfaringer for folket i de gitte grensene,[3] klimatiske og geografiske områder, tilgjengelige økonomiske ressurser, sosiokulturelle systemer og språkfamilier.[3]

Ifølge Leo Apostel[4] er et verdenssyn en ontologi, eller en beskrivende modell av verden. Det bør omfatte disse seks elementene:

  1. En forklaring av verden
  2. En futurologi, svare på spørsmålet «hvor er vi på vei?»
  3. Verdier, svar på etiske spørsmål: «Hva bør vi gjøre?»
  4. En teori om «Hvordan skal vi nå våre mål?»
  5. En epistemologi, eller teorien om kunnskapen. «Hva er sannhet og falskt?»
  6. En etiologi. Et konstruert verdensbilde bør inneholde en beskrivelse av dets egne «byggeklosser», dets opprinnelse og konstruksjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Charles Kraft 1979, s. 53
  2. ^ Hiebert, Paul G.: Transforming Worldviews: an anthropological understanding of how people change. Grand Rapids, Mich.: Baker Academic, 2008
  3. ^ a b Carroll, John B. (red.) [1956] (1997): Language, Thought, and Reality: Selected Writings of Benjamin Lee Whorf. Cambridge, Mass.: Technology Press of Massachusetts Institute of Technology. ISBN 0-262-73006-5.
  4. ^ Aerts, Diederick, Apostel, Leo, De Moor, Bart, Hellemans, Staf, Maex, Edel, Van Belle, Hubert, Van der Veken, Jan. 1994. «World views. From Fragmentation to Integration». VUB Press. Oversettelse av (Apostel and Van der Veken 1991) med en del tillegg. – The basic book of World Views, from the Center Leo Apostel. Se også Vidal C. (2008) Wat is een wereldbeeld? (What is a worldview?), in Van Belle, H. & Van der Veken, J. (red.): Nieuwheid denken. De wetenschappen en het creatieve aspect van de werkelijkheid, ss. 71-85. Acco, Leuven. http://cogprints.org/6094/