Havbølger

Havbølge

Havbølger er overflatebevegelser som opptrer i det øverste laget i havet. De skyldes vanligvis fjerne vinder eller geologiske hendelser og kan reise mange tusen kilometer før de slår mot land. De kan variere i størrelse fra små krusninger til enorme tsunamier. Det er lite bevegelser av individuelle vannpartikler til tross for den store energimengden og kraften den dytter forover med. I stedet beveger de seg i hovedsak i elipser.

Hvordan bølger formes og måles [rediger]

Majoriteten av bølger som ses på en strand er resultat av vind. Flere faktorer har innvirkning på dannelsen av «vindbølger»:

Vindhastigheten
Hvor lenge vinden har blåst over et gitt område
Avstanden vinden har blåst over hav
Topografien.

Disse faktorene jobber sammen for å avgjøre størrelsene og formene på bølgene. Jo større en av de tre første variablene er, jo større blir bølgen.

Surfing på Oahu

Enkeltbølger kan måles etter:

Høyde (fra bølgedal til bølgetopp)
Lengde (fra bølgetopp til bølgetopp)
Stigningstall (vinkel mellom bølgedal og bølgetopp)
Periode (tiden mellom bølgetoppene).

For sjøtilstander er det vanlig å beskrive bølgene ved hjelp av statistikk og ved hjelp av bølgespektra. Statistikk brukes også til å beregne hundreårsbølger.

Bølger dannes aldri i en enkelt høyde, men har varierende høyde. For værmeldinger og for vitenskapelige analyser av bølger blir gjerne begrepet signifikant bølgehøyde brukt. Målet uttrykker gjennomsnittet av høyden for den høyeste tredjedelen av bølgene, enten målt i et gitt tidsintervall (vanligvis tre til 12 timer) eller i et bestemt bølge- eller stormsystem. Signifikant bølgehøyde defineres også ofte ut momentene til bølgespekteret.

Siden variasjonene på bølgehøyde er så store kan vi oppleve enkeltbølger i en sjøtilstand som er dobbelt så store som den signifikante bølgehøyden.