Jordskjelvet i Lisboa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jordskjelvet i Lisboa

Jordskjelvet i Lisboa var et kraftig jordskjelv som rammet den portugisiske hovedstaden den 1. november 1755, rundt klokken 09.40 lokal tid. Det var et av historiens mest katastrofale jordskjelv og bestod av tre kraftige og distinkte rystelser med episenter ca. 200 km sør-vest for Cape St. Vincent i Atlanterhavet. Det er estimert at jordskjelvet hadde en magnitude på 8.5-9.0 på den Momentmagnitude skalaen.

Årsaken kan ha vært platetektonikk. Undersøkelser av havbunnen utenfor Portugal tyder på at Atlanterhavets havbunnsspredning kanskje har nådd sitt endepunkt, og at Nord-Amerika og Europa har tatt fatt på kollisjonsfasen som vil føre til at kontinentene samles innen om lag 220 millioner år. Portugisiske geologer mener denne prosessen har pågått i hoen hundre år og forårsaket Jordskjelvet i Lisboa 1755.[1]

Man regner med at et sted mellom 15 000 og 70 000 mennesker omkom som en følge av jordskjelvet og dets ettervirkninger, som blant annet inkluderte store branner og en tsunami med bølgehøyde opp mot 20 meter. Jordskjelvet fremhevde den politiske spenningen i Portugal og senket landet sine ambisjoner for kolonisering.

Jordskjelvet[rediger | rediger kilde]

Ifølge et øyenvitne ble det ca. klokken 09.40 hørt en fjern, rumlende lyd, ikke ulik torden, tett etterfulgt av rystelser som var så kraftige at byens kirkeklokker ble satt i bevegelse. 1. november markerte feiringen av Allehelgensdag og mange mennesker hadde på dette tidspunktet samlet seg til messe, blant annet i den gamle katedralen og i St.Antonio-kirken. Nå strømmet disse og andre rundt om i byen ut mellom bygningene. Etter et kort opphold ankom et nytt og langt kraftigere skjelv som veltet bygninger over hele Lisboa, men som særlig gikk utover havneområdet ved utløpet av elven Tejo. Av de som hadde flokket seg sammen utenfor kirkene og på gatene ble nå mange begravd under de styrtende bygningene. Noen minutter senere begynte et tredje skjelv, angivelig så kraftig at man tydelig kunne se at grunnen under Lisboa hevet seg. Flere mindre etterskjelv fulgte de nærmeste dagene, men det var de tre hovedskjelvene – som alle fant sted i løpet av ca. femten minutter – som gjorde størst skade. Når det hele var over hadde omtrent 17 000 av de anslagsvis 20 000 bygningene i Lisboa kollapset.

Brannen[rediger | rediger kilde]

Etter det tredje skjelvet oppstod det flere steder i byen mindre branner som, godt hjulpet av en tørr, nord-østlig vind, raskt spredte seg gjennom ruinene og satte fyr på en rekke bygninger som hadde overlevd jordskjelvet. Det kongelige palasset, med et bibliotek som rommet over 70 000 dokumenter, var en av bygningene som tok fyr og brant ned til grunnen. Brannen, som varte i fem dager, gjorde redningsarbeidet svært vanskelig og krevde mange menneskeliv.

Tsunamien[rediger | rediger kilde]

En time etter det siste store skjelvet fulgte en ny katastrofe i Lisboas havneområde. Det undersjøiske jordskjelvet genererte en tsunami som nå slo inn over kysten med voldsom kraft. Store folkemengder hadde på dette tidspunktet samlet seg på de åpne plassene ved elven hvor faren for fallende bygninger var minst og mange av disse mistet nå livet. Vannet i Tejo trakk seg først tilbake mot havet, men slo deretter inn over havnen i form av tre massive bølger som var opp mot 20 meter høye.

Betydning for vitenskapen[rediger | rediger kilde]

Jordskjelvet inntraff på en kristen helligdag og ødela de fleste kirkene i byen, og teologene fikk problemer med å forklare katastrofen med religion. Hvorfor skulle Gud straffe Lisboa? Det faktum at Alfama (som da var Lisboas "red light district") ble stående nesten uskadet, gjorde ikke saken enklere[2].

Hendelsen fikk stor betydning for opplysningstiden. Siden en religiøs forklaring ble ansett som usannsynlig, forsøkte bl.a. Immanuel Kant å finne en vitenskapelig årsak til jordskjelv. Dette kan ses på som begynnelsen til seismologien[2].

Portugals statsminister, Sebastião de Melo (senere markien av Pombal), sendte ut et spørreskjema til alle landets kirkedistrikter, med blant annet disse spørsmålene:

  • Når startet jordskjelvet og hvor lenge varte det?
  • Var skjelvet sterkere i en retning enn en annen? For eksempel fra nord til sør? Falt bygninger oftere sammen i en bestemt retning?
  • Hvor mange mennesker døde, og hvor mange av dem var adelige?
  • Gikk havnivået opp eller ned først, og hvor mye steg det over normalt nivå?
  • Brøt det ut brann, i så fall, hvor lenge varte den og hvilke skader førte den til?[3]

Dette var det første forsøket på å systematisere årsakene til jordskjelv. Svarene på undersøkelsen er bevart, og har blitt brukt av senere vitenskapsfolk til å rekonstruere hendelsen[2].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Referert artikkel i Geology - Aftenposten A-Magasinet 5. juli 2013, side 33.
  2. ^ a b c 1755 Lisbon Earthquake (engelsk Wikipedia)
  3. ^ Shrady, The Last Day, side 145–146

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • «Great Disasters», ed. Kaari Ward, (The Reader's Digest Association, 1989), ISBN 0-89577-321-X
  • Shrady, Nicholas, The Last Day: Wrath, Ruin & Reason in The Great Lisbon Earthquake of 1755, Penguin, 2008, ISBN 978-0-14-311460-4