Billy Wright (1924–1994)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Billy Wright
William Ambrose Wright
Billy Wright
Født 6. februar 1924
Shropshire, England
Død 3. september 1994 (70 år)
England
Posisjon Centre half (midtstopper)
Klubber*
År Klubber
19391959 Wolverhampton Wanderers 490 (13)
Landslag
År
19461959
Lag
England
Kamper (mål)
105 (3)
Trenerkarriere
År
Klubber
19621966 Arsenal

* Antall seriekamper og -mål

William Ambrose Wright (født 6. februar 1924 i Ironbridge, Shropshire, død 3. september 1994) var en engelsk fotballspiller som i en årrekke var midtstopper og kaptein for Wolverhampton Wanderers og det engelske landslaget. Så ble han norgesvenn.

Wright la opp som spiller i 1959 og ble hedret med kommandørgraden av Order of the British Empire like etter. I løpet av sine 541 kamper for klubblag og 105 kamper for landslaget fikk Wright aldri et eneste gult eller rødt kort.

Fotballkarriere[rediger | rediger kilde]

Som fotballspiller var hans posisjoner wing-half og andre defensive posisjoner. Wright var den første som representerte sitt land 100 ganger.Han var kaptein for England i VM-sluttspillene i 1950, 1954 og 1958.

Hans forbindelser med Wolves begynte i 1934 han ble medlem av banemannskapet. Han var bare 14 år da han debuterte for Wolves sitt B-lag, i en kamp mot Walsall Wood i «Walsall Minor League», etter å ha blitt gitt en åtte måneders prøvetid av Major Frank Buckley. Han debuterte for førstelaget, 15 år gammel, i 2-1 seieren over Notts County i 1939.

Han fikk kontrakt som profesjonell 17 år gammel, men på grunn av den andre verdenskrig så måtte Wolves suspendere konkurransedelen av fotballen. Wright hadde gjesteopptredener i Leicester City, både som angriper og forsvarer, før han returnerte til Molineux i 1942. Han gikk inn i hæren i 1943 som en instruktør i fysisk trening, og spilte for Wolves når det var mulig, og han klarte over 100 kamper i krigstiden.

Han ble kaptein på laget etter krigen, da Stan Cullis gav seg som aktiv spiller. Med Wright som leder i laget, så vant de første divisjon tre ganger (1954, 1958 og 1959) og FA-cupen i 1949. Han var til stede på nesten alle kampene, og i løpet av 1950-tallet var det bare 31 kamper som han ikke spilte.

Prestasjonene som han viste i klubben, gav han plass på det engelske landslaget. Han debuterte 19. januar 1946, i 2-0 seieren over Belgia, i en såkalt «Victory International» (krigstid). Hans riktige debutering var mot Nord-Irland 28. september 1946, med seier 7-2. Han ble landslagskaptein i 1948, en rolle han hadde i 90 kamper, inntil han gav seg som aktiv (en rekord som han deler med Bobby Moore). Totalt spilte han 105 internasjonale kamper (70 på rad) og scoret tre mål.

Han gav seg som aktiv i august 1959, og ble kort tid etter tildelt ordenen Order of the British Empire for sin tjeneste innen fotballsporten. I løpet av sine 541 kamper for Wolves og sine 105 for England, satte han en «uslåelig» rekord, han fikk aldri en advarsel og ble aldri utvist av noen dommere.

Senere karriere[rediger | rediger kilde]

Wright ble en «mindre» mediapersonlighet, og hans ekteskap med Joy Beverly fra «Beverly Sisters» (i en tid lenge før fotballspillere var kjent for å ha kjærester innen showbiz) var et av de mest suksessfulle showbiz-ekteskapene. I 1959-60 ledet han spørreshow på NRK radio.[trenger referanse]

Han ble manager for det engelske ungdomslandslaget i 1960, før han ble manager i Arsenal i 1962. Han klarte ikke å gjøre Arsenal til et suksessfylt lag, beste plassering var en syvende plass i ligaen. Etter en elendig 1965-66 sesong, med 14. plass i ligaen og utslått fra FA-cupen av Blackburn (som kom sist i ligaen det året), så fikk Wright sparken som manager.

Han forlot fotballen og ble senere en TV-kritiker og sjef for sportsavdelingene i ATV og Central Television. I 1971-72 var han ekspert-kommentator for TippekampenNRK og spaltist i VG. Han ble pensjonist i 1989. I 1988 ble han styremedlem i Wolverhampton som en følge av at klubben ble oppkjøpt av Sir Jack Hayward.

Wright var blant de første som ble medlemmer av Engelsk fotballs Hall of Fame i 2002 som en anerkjennelse av hans betydning i engelsk fotball. Han ble utnevnt som den største spilleren fra Midlands etter en avsteming gjennom BBC Midland i 2007. En statue av ham står foran Wolverhampton Wanderers sitt stadion Molineux. Han døde av magekreft i 1994, 70 år gammel.