Bobby Collins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Robert «Bobby» Young Collins (født 16. februar 1931 i Govanhill i Glasgow i Skottland, død 13. januar 2014[1]) var en skotsk fotballspiller og trener, mest kjent for sin tid som spiller for Celtic, Everton og Leeds. Han ble kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year i 1965.

Til tross for sin lave høyde, 160 cm, var Collins en sterk og hardtarbeidende midtbanespiller som startet karrieren hos Celtic som 17-åring, og ble der i ti år. Med Celtic vant han den skotske FA-cupen i 1951, i tillegg til «the Double» i 1954. Han fikk sin første landskamp for Skottland i 1950, og spilte totalt 31 landskamper og scoret ti mål.

I 1958 ble han kjøpt opp av Everton der han spilte i fire år, før Leeds ved manager Don Revie kjøpte han i 1962. Han ble straks lagkaptein, noe han var fram til 1966 da et forferdelig lårbrudd i en Messebycupkamp mot Torino satte stopper for hans videre karriere som fotballspiller. Han gjorde et forsøk på å komme tilbake etter bruddet, men skaden og alderen sa sitt.

Han gjorde sporadiske forsøk på å komme tilbake i andre klubber, blant annet i Bury, Greenock Morton og Oldham. Shamrock Rovers fikk se det siste av han som spiller da han skrev under kontrakt i november 1973 og spilte totalt 13 kamper for klubben.

Collins prøvde seg som manager i klubbene Huddersfield Town, Hull City og Barnsley. Han var en tid også trener i Australia og i perioder hjalp han til i trenerstaben til Leeds.

Referanser[rediger | rediger kilde]


fotballspillerstubbDenne biografien om en fotballspiller er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.