Daniel Sturridge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Daniel Sturridge
Daniel Andre Sturridge
Daniel Sturridge
Daniel Sturridge
Født 1. september 1989 (25 år)
Birmingham, England
Høyde 188 cm
Posisjon Spiss
Klubbinformasjon
Spiller for Liverpool
Draktnr. 15
Ungdomsklubb
År Klubber
1996–2000 Aston Villa
2000–2003 Coventry City
2003–2006 Manchester City
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2006–2009​ Manchester City 21 (5)
2009–2012​ Chelsea 63 (13)
2011​ Bolton (lån) 12 (8)
2013–​ Liverpool 44 (32)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2004–2005 England U16 5 (6)
2005–2006 England U17 9 (7)
2007 England U18 1 (2)
2008 England U19 3 (1)
2009 England U20 1 (1)
2009–2011 England U21 15 (4)
2011– England 15 (5)
2012 Storbritannia 5 (2)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 17. august 2014
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 25. juni 2014.

Daniel Andre «Danny» Sturridge (født 1. september 1989), i Birmingham og er en engelsk fotballspiller som spiller for Liverpool FC. Hans rolle på banen er for det meste som spiss, men han kan også spille som ving. Han spiller med nummer 15 på ryggen og har signert en kontrakt som binder ham til Liverpool FC i tre og et halvt år.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Sturridge ble født i Birmingham[1]. Han er en del av en større fotballfamilie og er bl.a nevø av fotballspilleren Dean Sturridge[1].

Klubbfotball[rediger | rediger kilde]

Sturridge varmer opp til en kamp for Chelsea
Sturridge i en pre-season kamp for Chelsea sommeren 2011l
Sturridge i kamp mot Arsenals Kieran_Gibbs i april 2012

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Sturridge begynte sin karriere bare 6 år gammel i en lokal klubb Cadbury Athletic FC, før han året etterpå ble oppdaget og tatt inn i ungdomsakademiet til Aston Villa[2]. Han forlot Villa fire år senere og gikk videre til Coventry City, og deretter til Manchester Citys akademi i 2003, 13 år gammel[2][3] En komite i FA bestemte senere en sum i kompensasjon på £30,000 som Manchester City måtte betale Coventry, med ytterligere betalinger opp til maksimalt £200,000 basert på kamper og internasjonale opptredener[4]. Året etterpå, var han mestskårende spiller, og ble utpekt til Årets spiller, når City vant Nike Cup, verdens største turnering for U-15 spillere[5]. 16 år gammel spilte han på ungdomslaget til Manchester City under FA Youth Cup i 2006. Som den yngste spilleren på laget, skårte han fire mål på veien til finalen[6], og nye to mål i selve finalespillet, selv om det ikke var nok til å hindre et 3–2 tap totalt for Liverpool[7]. Samme sommer, signerte han sin aller første profesjonelle kontrakt, som trådde i kraft når han fyllte 17 år[8].

Manchester City[rediger | rediger kilde]

Fra starten av 2006–07 sesongen, begynte Sturridge å trene med førstelaget til City. Et hat-trick i en reservelagskamp ble belønnet med en plass på benken i en kamp mot Reading i februar 2007[3]. Han fikk sin debut når han erstattet Georgios Samaras i den siste delen av kampen[9]. Han fikk nok et innbytte en måned senere, men fikk en skade som satte han ut av spill for resten av 2007[10].

Han skårte sitt første mål for City den 27. januar 2008 i en FA Cup kamp mot Sheffield United, som bare tre dager senere ble fulgt av hans første seriemål mot Derby[11] Men muligheter på førstelaget ble skjeldne, så Sturridge fortsatte å spille for ungdomslaget i FA Youth Cup. City nådde finalen igjen, med Sturridge som mestskårende i turneringen[12]. Denne gangen vant City finalen, og Sturridge skårte i første kamp[13] I 2007–08 sesongen ble Sturridge den eneste spilleren som skårte i Youth FA Cup, FA Cupen og Premier League i samme sesong[1].

På slutten av 2008–09 sesongen, stemte City-fansen Sturridge fram som «Manchester City Young Player of the Season», hvorpå han dedikerte prisen til familien sin og sin onkel Dean.

Chelsea[rediger | rediger kilde]

Første periode[rediger | rediger kilde]

Når Sturridge sin kontrakt med Manchester City gikk ut, signerte han en fire års kontrakt med Chelsea den 3. juli 2009[14]. Da Sturridge var under 24 år gammel[15], og de to lagene var ute av stand til å bli enige om en avtale, ble en kompensasjon satt av et tribunal. «The Professional Football Compensation Committee» bestemte den 14. januar 2010 at Chelsea skulle betale en sum på £3.5 millioner, med tillegsutbetalinger på £500,000 for henholdsvis hver 10., 20., 30. og 40. førstelagskamp. Det skulle også bli en ytterligere utbetaling på £1 million hvis Sturridge spilte for landslaget, og Manchester City skulle også få 15% av et eventuellt videresalg[16].

Hans første mål for Chelsea kom i debutkampen, en vennskapskamp mot Seattle Sounders den 18. juli 2009, som Chelsea vant 2–0[17]. Sturridge spilte sin andre kamp for Chelsea mot tidligere Chelsea manager José Mourinhos Inter, der han skaffet en straffe som Frank Lampard skårte på. Han debuterte i Premier League den 18. august 2009 mot Sunderland, når han kom inn for Didier Drogba[18]. Den 16. sptember 2009 skårte Sturridge et hat-trick i en reservelagskamp mot Ipswich Town. Den 28. oktober 2009, startet han sin første kamp, i en ligacup-seier over Bolton Wanderers på Stamford Bridge.

Den 20. desember kom Sturridge inn som innbytter ved pause mot West Ham og skaffet Chelsea en kontroversiell straffe som Lampard satte. Han startet sin første kamp i Premier League for Chelsea borte mot Birmingham på «Boxing Day». Han skårte sin alle første to mål for Chelsea mot Watford i 3. runde av FA Cupen den 3. januar 2010[19]. Han fortsatte å vise sine måltjuv-egenskaper i en 2-0 seier i FA Cupen over Preston North End, med sitt tredje mål for Chelsea. Den 13. februar 2010, skårte han igjen, denne gang mot Cardiff City, da Chelsea vant 4–1[20]. Sturridge skårte sitt første seriemål den 25. april 2010, i en 7–0 seier over Stoke City på Stamford Bridge[21]. Under finalen i FA-cupen 2010, kom han innpå som innbytter etter 90. minutter, når de vant 1-0 over Portsmouth. Sturridge avsluttet 2009–10 som toppskårer for Chelsea i FA Cupen med fire fulltreffere.

Den 15. september 2010 debuterte Sturridge i Mesterligaen mot MŠK Žilina. Han skårte sitt første mesterligamål i en 4-1 seier borte[22]. Han skårte også i returmøte med slovakene, en kamp som Chelsea vant 2-1. Senere i sesongen skårte han to ganger mot Ipswich Town[23].

Bolton (lån)[rediger | rediger kilde]

Den 31 januar 2011 gikk Sturridge på lån til Bolton for resten av sesongen 2010/2011[24]. Han debuterte to dager senere, når han kom inn som innbytter hjemme mot Wolverhampton, og skårte sitt første mål for klubben samtidig[25]. Han fulgte opp dette med nok et mål i 2-1 tapet for Tottenham helgen etterpå, der han startet sin første kamp for klubben[26], før han skårte sitt tredje mål på tre kamper i 2-0 seieren over Everton[27]. Når Sturridge skårte utligningsmålet mot Newcastle United i sin fjerde kamp, ble han den sjette spilleren til å skåre i sine fire første kamper for en klubb i Premier League[28] Sturridge fortsatte innsatsen hos Bolton og avsluttet sitt låneopphold med 8 mål på 12 kamper for klubben. Han fikk også sitt aller første røde kort i karrierern, i en kamp mot sin tidligere klubb Manchester City.

Andre periode[rediger | rediger kilde]

Etter å ha returnert fra låneoppholdet, fikk Sturridge sjansen i pre-season før starten av 2011–12 sesongen til å imponere lagets nye manager André Villas-Boas i vennskapskamper mot Hong Kong klubben Kitchee SC, samt gjennom en skåring i en vennskapskamp mot Rangers.

På grunn av sitt røde kort i sin siste kamp for Bolton, var Sturridge i karantene for de tre første kampene av 2011–12 sesongen for Chelsea. Trass i rykter om salg, forble Sturridge i klubben med sterk støtte fra Villas-Boas som sa: «Han ville spilt, hvis det ikke var for karantenen». I sin første kamp etter karantenen, mot Sunderland, startet Sturridge kampen og skårte også et av Chelseas mål i 2-1 seieren.[29][30][31] Sturridge returnerte til Reebok Stadium den 2. oktober 2011, og skårte to ganger før det var gått 30 minutter.[32] Han hadde også en målgivende pasning til Frank Lampard. Kampen endte med en 5–1 seier for Chelsea.[33] 13 dager senere, skårte han mot Everton i en 3-1 seier, hans 4. seriemål på fire kamper.[34] Sturridge kom inn som innbytter i ligacup-kampen mot Everton etter 90. minutter, og skårte vinnermålet i det 116. minutt, som ga Chelsea seieren 2–1 i ekstraomgangene. Sturridge skårte sitt 7. seriemål for sesongen, i en 3–0 seier over Newcastle.[35] Den 13. desember 2011, i en kamp mot Sturridges tidligere klubb Manchester City på Stamford Bridge, ga Sturridge en målgivende pasning til Raul Meireles sitt mål, og kampen endte med 2–1 seier.[36] Sturridge skårte i 1–1 kampen borte mot Wigan Athletic.[37][38] Den 22. desember 2011, skårte han i bortekampen mot Tottenham Hotspur, som ga Chelsea uavgjortresultatet 1–1.[39][40] Sturridge skårte også det første målet i en 4–2 seier over Aston Villa, og sitt 11. mål for sesongen mot de lokale rivalene i QPR den 29. april 2012, der Chelsea vant hele 6–1. Sturridge var en ubrukt innbytter da Chelsea vant Mesterliga-finalen 2012.
Sturridge endte sesongen med 43 kamper og 13 mål, av disse var det 30 seriekamper med 11 mål, og 7 kamper i Mesterligaen.

Sturridge var ikke med i noen av Chelseas pre-season kamper, da han var i troppen for Storbritannia under Herrenes turnering under Sommer-OL 2012. Han spilte mot Manchester City i Community Shield 2012, og hadde en målgviende pasning til Ryan Bertrand, men City vant kampen 3-2. Sturridge var ikke med i de første gruppespillskampene av Mesterligaen_2012/2013 mot Juventus og Nordsjælland og den første kampen av ligacupen 2012-13 mot Wolverhampton Wanderers. Han var også borte for seriekampen mot Stoke City med en skade. Sturridge fikk 12 kamper og 2 mål for Chelsea frem til nyttår, av disse var det 7 seriekamper med 1 mål, og 3 kamper i Mesterligaen.

Liverpool[rediger | rediger kilde]

Sturridge i kamp mot Arsenal

Den 2. januar 2013, gikk Sturridge fra Chelsea to Liverpool, og signerte en langtidskontrakt med Merseyside-klubben, for en på en overgang som i media ble omtalt å være på £12M.[41] Daniel sa om overgangen «Dette er en enorm klubb, for meg er det en av de største i verden, og den fansen og de spillerne i verdensklasse som vi har her er utrolig».[41]

2012–13 sesongen[rediger | rediger kilde]

Sturridge debuterte for Liverpool bare fire dager senere mot Mansfield Town i tredje runde i FA Cupen, og skårte også sitt første mål for «the Reds» etter bare 7. minutter.[42] Han skårte også i sin første seriekamp for laget helgen etterpå, i 2-1 tapet borte mot Manchester United, etter å ha kommet inn for Lucas etter pause.[43] Han skårte sitt 3. mål på 3 kamper mot Norwich i hjemmekampen 19. januar[44]. Sturridge ble med dette den første spilleren siden Ray Kennedy i 1974 som skårte i sine tre første Liverpool-kamper, og bare den sjuende i klubbens historie til å klare dette.[45] Han skårte sitt 3 ligamål og sitt fjerde totalt for klubben da han skårte i 2-2 kampen borte mot sitt tidligere lag Manchester City 3. februar.[46] 17. februar fikk Daniel sitt fjerde seriemål, da han satte inn 5-0 på straffe mot Swansea City.[47]

Den 12. mai 2013 scoret Sturridge sitt første hat trick for Anfield-klubben i 1-3 seieren i en Premier League-kamp mot Fulham på Craven Cottage. Med det hadde han scoret sine 10 første ligamål i helrødt på bare 13 kamper. Han endte 2012/13-sesongen med 14 seriekamper og 10 mål for «the Reds».

2013–14 sesongen[rediger | rediger kilde]

Sturridge i kamp for Liverpool mot Swansea

Sturridge begynte 2013–14 sesongen ved å skåre det første målet i sesongen og seiersmålet i 1–0 seieren hjemme over Stoke City, med et skudd utenfor 16-meteren.[48] Han fortsatte så med et mål mot Aston Villa i nok en 1–0 seier, samt to mot Notts County i ligacupen, som ga han fire mål på tre kamper. Han fortsatte sin fine form ved å skåre seiersmålet i 1-0 seieren over rivalene og de regjerende seriemestrene Manchester United på 24. bursdag på Anfield, for så å bli valgt til banens beste i 3-1 seieren borte over Sunderland, etter selv å ha skåret et mål, og sørget for to målgivende til Luis Suárez.[49][50] Disse kampene sørget for at Sturridge fikk sesongens første «Premier League Player of the Month»-prisen for august. Den 23. november, kom han inn som innbytter for så å skåre en sen utligningsmål borte mot Everton, i et spennende Merseyside-derby som endte 3–3.[51]

Sturridge sin imponerende form fortsatte inn i det nye året, og Sturridge ble den første Liverpool-spileren i Premier League æraen til å skåre i syv kamper på rad, da han skårte på Craven Cottage mot Fulham.[52] Han fortsatte så med å blir den andre spilleren i historien til Premier League som har skåret i åtte kamper på rad, mot Swansea City i en 4–3 seier.[53] Han fikk så «Premier League Player of the Month»-prisen for andre gang i sesongen, på grunn av kampene i februar med fem mål og to målgivende pasninger.[54]

Den 18. april, ble han valgt som en av seks spillere nominert for PFA Player of the Year award.[55] Han ble også nominert til PFA Young Player of the Year-prisen.[55] Den 27. april 2014, ble han valgt sammen med lagkameratene Steven Gerrard og Luis Suárez til PFA Team of the Year.[56] Sturridges totale samling på 21 seriemål, ga han 2. plassen i sesongen, bare slått av lagkameraet Suárez.[57]

2013–14 sesongen[rediger | rediger kilde]

Daniel skårte seiersmålet i den første kampen av 2014/2015-sesongen i 2-1 seieren hjemme over Southampton.[58] Han stod dermed med 36 mål på 50 kamper for «the Reds».[59]

Landslagsspill[rediger | rediger kilde]

Daniel Sturridge i en kamp for England U21

Sturridge har representert England på U16, U17, U18, U19, U20 og U21 landslagene.[11] Han skårte to ganger mot Nederland for U18 i 2007, og igjen mot hollenderene i U19 mesterskapet, Han fikk også mål for U21 i et 1-1 kamp mot Hellas U21, og sitt 2. mpl i en 2-1 seier over Portugal. Han ble også tatt ut i troppen til U21-Europamesterskapet i fotboll for herrer i 2011.

Den 6. november 2011 ble Sturridge tatt ut til England for 2 vennskapskamper mot Spania og Sverige, etter godt spill for Chelsea.[60][61] Han forble en ubrukt innbytter i kampen mot Spania, men debuterte da han kom inn som innbytter for Theo Walcott. Han fikk sin andre landslagskamp mot Nederland, da han kom inn som innbytter for skadde Steven Gerrard, og endte opp med å bli kåret til banens beste i kampen.

Sommer-OL 2012[rediger | rediger kilde]

Den 2. juli 2012, ble Sturridge tatt ut i troppen av Stuart Pearce til OL-laget til Storbritannia for å konkurrere i Herrenes turnering under Sommer-OL 2012.[62] Sturridge spilte alle tre kampene i gruppespillet, og skårte 3-1 målet mot De forente arabiske emirater og seiersmålet mot Uruguay og sine fremtidige lagkamerater Suarez og Coates, noe som sendte Storbritannia videre og Urugay hjem. I kvartfinalen mot Sør-Korea, misset Sturridge på den femte og siste straffen i straffespark-konkurransen, og Storbritannia var dermed ute av turneringen.[63]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Manchester City

Chelsea

Personlige utmerkelser

  • Manchester City Young Player of the Year: 2008–09

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c (en) «10 facts about Daniel Sturridge». Liverpool FC. Besøkt 3. januar 2013. 
  2. ^ a b (en) «Boy’s A Bit Special: Daniel Sturridge». FourFourTwo. 
  3. ^ a b (en) «Daniel Sturridge». Manchester City F.C. Arkivert fra originalen 4. august 2008. Besøkt 13. januar 2009. 
  4. ^ (en) Whalley, Mike (30. september 2006). «Vassell's cure for away woe». Manchester Evening News. Besøkt 13. januar 2009. 
  5. ^ (en) Bevan, Chris (12. april 2006). «Lake sees bright future for City». BBC Sport. Besøkt 13. januar 2009. 
  6. ^ (en) «Heading for the final». Manchester City FC vs Middlesbrough Match programme. 2. april 2006. s. 22. 
  7. ^ (en) «Reds cling on to win FA Youth Cup». BBC Sport. 21. april 2006. Besøkt 13. januar 2009. 
  8. ^ (en) Asthana, Anushka (4. juni 2006). «Boy wonder tastes big time». The Sunday Times. Besøkt 13. januar 2009. 
  9. ^ (en) Culley, John (5. februar 2007). «Manchester City 0 Reading 2: Lita strikes twice to disprove Pearce's doubts». The Independent. Besøkt 13. januar 2009. 
  10. ^ (en) Bailey, Chris (13. september 2007). «Daniel's despair after hip op». Manchester Evening News. Besøkt 13. januar 2009. 
  11. ^ a b (en) Smith, Martin (1. februar 2008). «Daniel Sturridge – Manchester City's rising star». The Daily Telegraph. Besøkt 13. januar 2009. 
  12. ^ (en) Herbert, Ian (16. april 2008). «Cassell prepares the ground for City's stars of the future». The Independent. Besøkt 13. januar 2009. 
  13. ^ (en) «City lift Youth Cup». The Football Association. 22. desember 2008. Besøkt 13. januar 2009. 
  14. ^ (en) «Chelsea sign Man City's Sturridge». BBC Sport. 3. juli 2009. Besøkt 3. juli 2009. 
  15. ^ (en) «FA handbook: Agreements Between Club & Players». The Football Association. s. 102. Besøkt 6. juli 2009. 
  16. ^ (en) «Daniel Sturridge statement». Premier League. 14. januar 2010. Besøkt 14. januar 2010. 
  17. ^ (en) «Chelsea vs Seattle friendly». Premier League. 18. juli 2009. 
  18. ^ (en) Hughes, Matt (22. juli 2009). «Didier Drogba pledges future to Chelsea as Ancelotti plots squad reduction». The Times. Besøkt 1. mai 2010. 
  19. ^ (en) «Chelsea 5 – 0 Watford he is supposed to be an A* player». BBC Sport. 3. januar 2010. Besøkt 3. januar 2010. 
  20. ^ (en) McNulty, Phil (23. januar 2010). «Preston 0–2 Chelsea». BBC News. Besøkt 1. mai 2010. 
  21. ^ (en) Bevan, Chris (25. april 2010). «Chelsea 7 – 0 Stoke». BBC Sport. Besøkt 25. april 2010. 
  22. ^ (en) «MSK Zilina vs Chelsea report». Goal.com. 15. september 2010. 
  23. ^ (en) «Sturridge hoping for chance». Sky Sports. 24. november 2010. 
  24. ^ (en) «Chelsea striker Daniel Sturridge joins Bolton on loan». BBC Sport (British Broadcasting Corporation). 31. januar 2011. Besøkt 1. februar 2011. 
  25. ^ (en) «Bolton 1 – 0 Wolverhampton». BBC Sport (BBC). 2. februar 2011. Besøkt 2. februar 2011. 
  26. ^ (en) «Tottenham 2 – 1 Bolton». BBC Sport (BBC). 5. februar 2011. Besøkt 13. februar 2011. 
  27. ^ (en) «Bolton 2 – 0 Everton». BBC Sport (BBC). 13. februar 2011. Besøkt 13. februar 2011. 
  28. ^ (en) «Coyle happy to take a loan». Bolton News. 4. mars 2011. 
  29. ^ (en) Cass, Bob (10. september 2011). «Sunderland 1 Chelsea 2: Terry and Sturridge net as Blues continue unbeaten start». Daily Mail. Besøkt 14. januar 2013. 
  30. ^ (en) Edwards, Luke (10. september 2011). «Sunderland 1 Chelsea 2: match report». The Daily Telegraph. Besøkt 14. januar 2013. 
  31. ^ (en) «Latest News | News | Official Site | Chelsea Football Club». Chelseafc.com. Besøkt 14. januar 2013. 
  32. ^ (en) «Chelsea thrash Bolton». Sky Sports. 2. oktober 2011. Besøkt 2. oktober 2011. 
  33. ^ (en) «Bolton 1–5 Chelsea». BBC Sport. 2. oktober 2011. Besøkt 2. oktober 2011. 
  34. ^ (en) «Report: Chelsea v Everton - Barclays Premier League - ESPN FC». Soccernet.espn.go.com. 15. oktober 2011. Besøkt 14. januar 2013. 
  35. ^ (en) «Chelsea beat Newcastle 3–0». BBC Sport. Besøkt 14. januar 2013. 
  36. ^ (en) «Chelsea 2–1 Man City». BBC Sport. 13. desember 2011. Besøkt 14. januar 2013. 
  37. ^ (en) «Wigan 1–1 Chelsea». BBC Sport. 17. desember 2011. Besøkt 14. januar 2013. 
  38. ^ (en) Wilson, Paul (17. desember 2011). «Sturridge Scores 8». The Guardian (London). Besøkt 14. januar 2013. 
  39. ^ (en) «Tottenham 1–1 Chelsea». BBC Sport. 22. desember 2011. Besøkt 14. januar 2013. 
  40. ^ (en) «Match Report: Tottenham 1 Chelsea 1». Chelseafc.com. 22. desember 2011. Besøkt 14. januar 2013. 
  41. ^ a b (no) «Sturridge har signert!». Liverpool.no. 2. januar 2013. Besøkt 14. januar 2013. 
  42. ^ (no) «Mansfield - Liverpool 1-2». Liverpool.no. 6. januar 2013. Besøkt 14. januar 2013. 
  43. ^ (no) «Man Utd - Liverpool 2-1». Liverpool.no. 13. januar 2013. Besøkt 14. januar 2013. 
  44. ^ (no) «Liverpool - Norwich 5-0». Liverpool.no. 19. januar 2013. Besøkt 20. januar 2013. 
  45. ^ (no) Larsen, Frank H (19. januar 2013). «Henrykt over starten i rødt». Liverpool.no. Besøkt 20. januar 2013. 
  46. ^ (no) Larsen, Frank H (3. februar 2013). «Manchester City - Liverpool 2-2». Liverpool.no. Besøkt 17. februar 2013. 
  47. ^ (no) «Liverpool - Swansea». Liverpool.no. 17. februar 2013. Besøkt 17. februar 2013. 
  48. ^ (en) Smith, Ben (17. august 2013). «Liverpool 1 – Stoke 0». BBC Sport. 
  49. ^ (en) «Suarez and Sturridge down Sunderland». Liverpool FC. 29. september 2013. Besøkt 18. august 2014. 
  50. ^ (en) "Liverpool 1–0 Man Utd" BBC Sport. 1. september 2013.
  51. ^ (en) McNulty, Phil (23. november 2013). «BBC Sport - Everton 3-3 Liverpool». Bbc.co.uk. Besøkt 18. august 2014. 
  52. ^ (en) «Gerrard spot-kick sinks Fulham at last». Liverpool FC. 13. februar 2014. 
  53. ^ (en) "Liverpool 4–3 Swansea" BBC Sport. 23. februar 2014.
  54. ^ (en) "Daniel Sturridge & Sam Allardyce win player and manager of month" BBC Sport. 14. mars 2014.
  55. ^ a b (en) «PFA Player of the Year award shortlist: Gerrard and Lallana nominated». The Guardian. 18. april 2014. Besøkt 18. august 2014. 
  56. ^ (en) «PFA unveils Team of the Year». BSkyB. 27. april 2014. 
  57. ^ (en) «English Premier League Stats: Top Goal Scorers - 2013-14». ESPN. 
  58. ^ (no) «Liverpool - Southampton 2-1». Liverpool.no. 17. august 2014. Besøkt 18. august 2014. 
  59. ^ (no) «- Vi kan skåre mange mål». Liverpool.no. 18. august 2014. Besøkt 18. august 2014. 
  60. ^ (en) «Daniel Sturridge named in Capello's England squad». The Guardian. 6. november 2011. 
  61. ^ (en) «Daniel Sturridge in England squad». BBC Sport. 6. november 2011. 
  62. ^ (en) «Pearce names squad». Sky Sport. 2. juli 2012. Besøkt 14. januar 2013. 
  63. ^ (en) «Olympics football: GB beaten by South Korea on penalties». BBC Sport. 4. august 2012. Besøkt 14. januar 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Daniel Sturridge – bilder, video eller lyd