Ashley Young

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ashley Young
FødtAshley Simon Young
9. juli 1985[1][2][3]Rediger på Wikidata (38 år)
Stevenage[4]
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedThe John Henry Newman School
NasjonalitetStorbritannia
Høyde175 centimeter
PosisjonVing, back
Klubbinformasjon
Spiller forEverton
Draktnr.18
Ungdomsklubb
År Klubber
2000–2003 Watford
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2003–2007​ Watford 98 (19)
2007–2011​ Aston Villa 157 (30)
2011–2020​ Manchester United 192 (15)
2020–2021​ Inter 44 (5)
2021–2023​ Aston Villa 53 (1)
2023–​ Everton 13 (0)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2006–2007 England U21 10 (1)
2007– England 39 (7)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 2. desember 2023 [5].
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 11. juli 2018.

Ashley Simon Young (født 9. juli 1985) er en engelsk fotballspiller som spiller for Everton.[6]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Watford[rediger | rediger kilde]

Han debuterte som 18-åring og scoret mot Millwall. Han spilte fem kamper sesongen 2002 som innbytter. Han scoret tre mål den sesongen. Han debuterte fra start i ligacupen. Han slo igjennom for fullt i sesongen 2004/2005 da han spilte 34 kamper for Watford i The Championship. Han hadde mange målgivende pasninger den sesongen og det var stor interesse fra mange klubber. Han fikk tildelt prisen for beste yngste spiller den sesongen i Watford.

I 2005/2006-sesongen startet han 41 kamper for Watford og scoret 15 ganger. Han spilte spiss ofte den sesongen under trener Andy Boothroyd. Watford spilte playoff mot Leeds United og vant 3-0, og Watford rykket opp til Premier League.

I januar 2007, da overgangsmarkedet var åpent, var det tre klubber som la inn bud på £5 millioner. De tre klubbene var ukjente, men alle budene ble avslått. 12. januar 2007 la enda en klubb inn et bud på £7 millioner, men Watford avslo også dette budet.

Den engelske storklubben West Ham United la inn et bud på £10 millioner, men Young var ikke fornøyd med den personlige avtalen, så han ville vente på et bedre bud.

Aston Villa[rediger | rediger kilde]

Den 18. januar la Aston Villa inn et bud på £8 millioner, som han aksepterte. To dager senere var også den personlige kontrakten i orden. Young passerte den medisinske testen 21. januar. Han debuterte 31. januar mot Newcastle UnitedSt. James Park hvor Aston Villa tapte 3-1. Ashley Young startet sesongen 2007/08 veldig bra og det førte til at han ble tatt ut til A-laget til England. Blant annet scoret han et fantastisk frispark mot Blackburn som overlistet Brad Friedel.

Manchester United[rediger | rediger kilde]

Den 23. juni 2011 ble det klart at Young hadde signert en 5-årskontrakt med Manchester United.[7]

Landslaget[rediger | rediger kilde]

I 2005 var han på Englands U-21 landslag sammen med lagkamerat Chris Eagles. Young startet kampen hvor England vant 1-0. Hans fantastiske form på landslaget fortsatte i 2006. Han spilte også mot Sveits da England vant og det førte til at U-21 laget kom til EM 2007. Han storspilte i de kampene han deltok i.

Den 31. august 2007 tok Steve McClaren ham ut til A-landslaget for kampene mot Russland og Israel i EM-kvalifiseringen, men han fikk ikke spille. England klarte dessverre ikke å kvalifisere til EM i fotball 2008. Han debuterte for det engelske landslaget mot Østerrike i en privatlandskamp i november 2008.

Han ble tatt ut i Englands tropp til VM i fotball 2018 i Russland.[8]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Manchester United

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ As, AS.com athlete ID ashley_young/16879[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Base de Datos del Futbol Argentino, oppført som ASHLEY YOUNG, BDFA player ID 62232[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 14086, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.transfermarkt.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Ashley Young premierleague.com
  6. ^ Young Signs For Everton
  7. ^ ManUtd.com – Reds sign Ashley Young (Av Nick Coppack. Publisert og besøkt 23. juni 2011)
  8. ^ England World Cup squad: Trent Alexander-Arnold in 23-man squad

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]