Dennis Wise

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dennis Wise
Dennis Frank Wise
Født 16. desember 1966 (48 år)
Kensington i London, England
Posisjon Midtbane
Ungdomsklubb
År
1983–1985
Klubber
Southampton FC
Klubber*
År Klubber
1985–1990
1990–2001
2001–2002
2002–2005
2005–2006
2006
1985–2006
Wimbledon
Chelsea
Leicester City
Millwall
Southampton
Coventry City
Totalt
135 (27)
332 (53)
17 (1)
85 (7)
11 (1)
13 (6)
593 (95)
Landslag
År
1988
1989–1990
1991–2000
Lag
England U-21
England B
England
Kamper (mål)
1 (0)
3 (1)
21 (1)
Trenerkarriere
År
Klubber
2003–2005
2005
2006
2006–2008
Millwall (spillende manager)
Southampton (midlertidig)
Swindon Town
Leeds United

* Antall seriekamper og -mål

Dennis Frank Wise (født 16. desember 1966 i Kensington, London) er en engelsk tidligere fotballspiller og klubbmanager, nå er han fotballdirektør i FA Premier League-klubben Newcastle United. Han har også spilt for Englands herrelandslag i fotball.

Wise spilte sentral midtbane og ble kjent for sin aggressive og «gi-alt» holdning. Hans karriere gikk over 20 år, der han spilte for Wimbledon, Leicester City, Millwall, Southampton, Coventry City. Han gjorde seg imidlertid mest bemerket i Chelsea. I sin tid som spiller på Stamford Bridge vant han mange trofeer og ble klubbens til da mest suksessfulle kaptein.[1]

Han spilte også landskamper for England over en 10-årsperiode, fikk 21 kamper og scoret ett mål i sin debut mot Tyrkia 1. mai 1991.[2] Han var i landslagstroppen under EM i fotball 2000, og spilte alle 3 gruppekampene mot Portugal (tapte 2-3), Tyskland (vant 1-0) og Romania (tapte 2-3).[3]

I de siste årene av spillerkarrieren ble Wise gradvis mer involvert i jobb som manager. Det startet i Millwall FC der han ble spillende manager, og ledet laget til FA-cupfinalen i 2004 mot Manchester United. En kort periode var han midlertidig manager i Southampton FC, etter at Harry Redknapp sluttet. Etter dette tok han over som manager i Swindon Town på permanent basis. I oktober 2006 overtok han som manager for Championship-laget Leeds United, som befant seg i nedrykksposisjon. Selv om de til slutt rykket ned på tampen av sesongen, forvandlet Wise laget totalt. Påfølgende sesong startet Leeds glimrende i sin første sesong på det tredje nivået i Engelsk fotball.

I et overraskende karrieresprang forlot Leeds i januar 2008 for å ta jobben som fotballdirektør i Newcastle United, der han blant annet skulle reise rundt i Europa og speide etter unge spillere, samt å utvikle klubbens spillerakademi.

Spillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Wimbledon[rediger | rediger kilde]

Wise startet sin karriere som læregutt hos Southampton, men kom på kant med manager Lawrie McMenemy, og sto plutselig uten klubb. Han flyttet til Wimbledon FC 28. mars 1985 da han var 18 år, og ble værende på Plough Lane i 5 år. Klubben rykket opp til 1. divisjon i 1985/86, og da hadde de klatret opp fra non-league på den korte tiden siden 1977, og fra 4. divisjon på bare 4 år. Mot alle odds ble klubben værende i toppdivisjonen i 14 år. Wise var en sentral brikke for laget som vant over storfavoritten Liverpool i FA-cupfinalen i mai 1988 på Wembley Stadium, foran 100 000 tilskuere. Wise la krossballen fra frisparket som førte til vinnermålet som Lawrie Sanchez scoret. Kampen endte 1-0. Wimbledon-laget i denne perioden ble kalt for «Crazy Gang» på folkemunne og i media, ettersom de hadde en helt spesiell spillestil med lange baller og dypt forsvar, samt knallharde taklinger og vinnervilje.

Chelsea[rediger | rediger kilde]

Wise signerte for Chelsea 3. juli 1990 for daværende klubbrekord på £1,6 millioner, i et arbeidsforhold som skulle vare i 11 år (til 2001). I løpet av denne tiden ble han den Chelsea-spilleren med 4. mest kamper for klubben gjennom historien. Han spilte 445 ganger og scoret 76 mål, inkludert et minneverdig mål i UEFA Champions League på bortebane mot AC Milan i 1999-2000 sesongen. Han ble også klubbens toppscorer i 1991-92 sesongen med 14 mål fra midtbaneposisjon. Wise var kaptein på Chelsea-laget som vant FA-cupen i 1997 og 2000, ligacupen i 1998 og Cupvinnercupen i 1998. Han ble to ganger kåret til klubbens beste spiller, i 1998 og 2000. Da den nye manageren Claudio Ranieri ønsket å senke gjennomsnittsalderen i spillertroppen, ble Wise solgt til Leicester City 25. juni 2001 for £1,6 millioner.

Wise ble ansett som en kontroversiell spiller, noe som førte til at Sir Alex Ferguson uttalte at «han kan starte en krangel i et tomt hus»[4] Han hadde disiplinære problemer i hele karrieren, blant annet med utenomsportslige episoder. I 1995 ble han dømt for overfall på en taxisjåfør i London[5]og ble gitt en 3 måneders fengselsstraff, som senere ble omgjort etter en ankesak. Likevel mistet han kapteinsrollen i Chelsea etter denne saken, da manager Glenn Hoddle mente han var et dårlig eksempel for andre. I april 1999 ble han beskyldt for å bite Marcelino ElenaRCD Mallorca i en kamp i Cupvinnercupen.[6] og i 1998-99 sesongen mistet han totalt 15 kamper på grunn av suspensjoner.

Leicester City[rediger | rediger kilde]

Wises tid i Leicester var ikke en ubetinget suksess og han var innblandet i kontroversielle episoder. Han spilte bare 17 ligakamper og ble sendt hjem fra sesongoppkjøringen i Finland og ble suspendert av klubben 20. juli 2002, etter han brakk nesen og kjeven til lagkameraten Callum Davidson, som opptrådte som «fredsmekler» mellom Wise og en annen spiller.[7]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Som spiller[rediger | rediger kilde]

Wimbledon
Chelsea


England
  • vinner av 1991 England Challenge Cup

Som spillende manager[rediger | rediger kilde]

Millwall

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Wise saddened by Bates exit». BBC Sport. 5. mars 2004. Besøkt 13. januar 2008. 
  2. ^ «Turkey 0 – England 1; 1 May 1991 (Match summary)». www.englandstats.com. Besøkt 9. oktober 2008. 
  3. ^ «England Player Profile: Dennis Wise». www.englandfc.com. Besøkt 9. oktober 2008. 
  4. ^ «Leeds manager Dennis Wise i politiavhør etter krangel med tenåring». Daily Mail. 4. januar 2008. Besøkt 13. januar 2008. 
  5. ^ «Leicester City avslører Dennis Wise». BBC Sport. 25. juni 2001. Besøkt 13. januar 2008. 
  6. ^ «Fowler fikk 6 kamper suspensjon og rekordbot». Guardian Unlimited. 10. april 1999. Besøkt 13. januar 2008. 
  7. ^ «Wise sendt hjem etter å ha slått lagkamerat». Guardian Unlimited. 21. juli 2002. Besøkt 13. januar 2008.