Preteritum
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Preteritum er en grammatisk tid. Den brukes stort sett til å uttrykke handlinger som ble avsluttet i fortiden. I konservativt bokmål og riksmål danner svake (regelrette) verb preteritum ved hjelp av en av endelsene -et, -te, -de eller -dde. Sterke (uregelrette) verb bruker andre mekanismer, ofte avlyd.
Preteritum brukes også i andre sammenhenger. Veldig ofte sies det på norsk setninger av typen «Så fin du var i dag!» eller «Det bildet var stygt». Denne typen konstruksjoner kan forklares med at fortidsformen her brukes for å referere tilbake til det tidspunktet hvor man dannet seg inntrykket/meningen man uttrykker.
Eksempler på preteritum:
| Infinitiv | Preteritum | Sterkt/svakt |
|---|---|---|
| Å spise | Spiste | Svakt |
| Å pusse | Pusset | Svakt |
| Å prøve | Prøvde | Svakt |
| Å bo | Bodde | Svakt |
| Å gå | Gikk | Sterkt |
| Å være | Var | Sterkt |
| Å sitte | Satt | Sterkt |
| Å slåss | Sloss | Sterkt |
Tidligere var det vanlig å si imperfektum i stedet for preteritum.
Denne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
