Preteritum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Preteritum er en grammatisk tid. Den brukes stort sett til å uttrykke handlinger som fant sted i fortiden. På norsk danner svake (regelrette) verb preteritum ved hjelp av en av endelsene -et, -te, -de eller -dde. Sterke (uregelrette) verb bruker andre mekanismer, ofte vokalendring.

Preteritum brukes også i andre sammenhenger. Veldig ofte sies det på norsk setninger av typen "Så fin du var i dag!" eller "Det bildet var stygt". Denne typen konstruksjoner kan forklares med at fortidsformen her brukes for å referere tilbake til det tidspunktet hvor man dannet seg inntrykket/meningen man uttrykker.

Eksempler på preteritum:

• Å spise - spiste. (Svakt)
• Å pusse - pusset. (Svakt)
• Å prøve - prøvde. (Svakt)
• Å bo - bodde. (Svakt)
• Å gå - gikk. (Sterkt)
• Å være - var. (Sterkt)
• Å sitte - satt. (Sterkt)

Tidligere var det vanlig å si imperfektum i stedet for preteritum.

Denne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.