Allofon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En allofon (av allo- og fon gr. 'lyd'). er i fonologien en uttalevariant av et fonem. Et fonem er en variant av en språklyd som har betydningsskillende funksjon, mens en allofon ikke har betydningsskillende funksjon. Selv om alle allofonene til et fonem er alternative uttaler av dette fonemet, er det ofte forutsigbart hvilken allofon som vil benyttes i en gitt situasjon.

For eksempel uttales fonemet /n/ på ulike måter i norsk avhengig av hvilken lyd som kommer etter. Før en vokal, som i hane, uttales det [n], mens det før en velar konsonant, for eksempel [k] i bank, vanligvis uttales [ŋ] som følge av assimilasjon. Selv om man skulle uttale det som [n] i dette ordet, ville det ikke ha endra ordets betydning. [n] og [ŋ] er derfor allofoner av fonemet /n/.

Et annet eksempel er fonemet /r/ i norsk, som kan uttales både stemt og ustemt foran f.eks. en [k] (verk).

språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.