Kondisjonalis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kondisjonalis er en modus i flere språk, eksempelvis fransk, men også i norsk. Kondisjonalis kommer fra latin conditio: «vilkår, tilstand». Med kondisjonalis uttrykkes noe som ville ha skjedd om visse vilkår var oppfylt.

1. kondisjonalis (ville/skulle/kunne/burde/måtte + infinitiv) brukes:

  • som fortidsfuturum for å uttrykke hvordan vi så fremtiden for oss en gang i fortiden:
    • «Jeg skulle reise til Afrika i fjor, men så ble jeg syk.»
  • sammen med preteritum for å uttrykke irreale (ikke-virkelige) betingelser i nåtid:
    • «Var jeg rik, skulle jeg reise til Afrika nå.»
  • for å uttrykke betingelser i fremtid:
    • «Skulle du være her klokken syv, får du se solformørkelsen.»
  • for å gi råd og anbefalinger:
    • «Du skulle gå oftere til tannlegen.»

2. kondisjonalis (ville ha/skulle ha/kunne ha/burde ha/måtte ha + perfektum partisipp) brukes:

  • om en uutført forespeilet handling:
    • «Jeg burde ha kjøpt nye sko for lenge siden.»
  • om irreale (ikke-virkelige) betingelser i fortid (sammen med pluskvamperfektum [preteritum perfektum]):
    • «Hadde jeg vært rik, ville jeg ha reist til Afrika for lenge siden.»
  • for å understreke det irreale (ikke-virkelige) i betingelsesetninger i nåtid (med pluskvamperfektum):
    • «Hadde jeg vært rik, skulle jeg ha reist til Afrika nå.»

I norsk dagligtale slukes ofte hjelpeverbet ha i 2. kondisjonalis:

  • «Jeg burde kjøpt nye sko for lenge siden.»
  • «Hadde jeg vært rik, ville jeg reist til Afrika for lenge siden.»
  • «Hadde jeg vært rik, skulle jeg reist til Afrika nå.»

Dette har etterhvert smittet over på skriftlig norsk.

Denne tendensen er utvilsomt delvis smitte fra pluskvamperfektum i hypotetisk anvendelse:

  • «På den måten hadde de innsett sannheten.»
  • «På den måten kunne de ha innsett sannheten.»
  • «Han hadde stått der den dag i dag.»
  • «Han ville ha stått der den dag i dag.»

Men mønsteret generaliseres langt utover denne typen eksempler. Hvem stusser over en setning som: «Disse eplene er så råtne at de burde vært kastet for lengst.»?

Et googlesøk gir mange ganger flere treff på «skulle gått» enn «skulle ha gått». Det er godt mulig at 2. kondisjonalis kommer til å miste sin ha permanent og bli helt tilsvarende pluskvamperfektum, [hjelpeverb i preteritum + hovedverb i perfektum partisipp]. Pluskvamperfektum har da også den samme funksjonen – en av de norske variantene av konjunktiv: «Om du var en kringle, hadde jeg spist deg.» Foruten pluskvamperfektum kan også påvirkning fra svensk ha vært medvirkende til at 2. kondisjonalis uten ha brer slik om seg.