Affrikater
| Artikulasjonsmåter |
| Obstruent |
| Plosiv |
| Affrikat |
| Frikativ |
| Sibilant |
| Sonant |
| Nasal |
| Flapper og flikker |
| Vibrant |
| Approksimant |
| Likvid |
| Vokal |
| Halvvokal |
| Lateral |
| Ikke-pulmoniske: |
| Ejektiv |
| Implosiv |
| Klikkelyd |
| Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. [Hjelp] |
| [Rediger] |
En affrikat er en konsonant som begynner som en plosiv (oftest en alveolar), slik som [t] eller [d], men slutter som en frikativ, som [s] eller [z], med omtrent samme artikulasjonssted.
Noen vanlige affrikater er [ts], [tʃ] og [dʒ]. Affrikater har stor betydning i for eksempel samisk, engelsk, tysk, spansk, italiensk, russisk og tyrkisk.
Når plosiven og frikativen har omtrent samme artikulasjonssted, kalles lyden homorgan. Hvis de har forskjellig artikulasjonssted, slik som [ps], [kʃ] og tf], kalles lyden heterorgan. Det er vanligvis bare de homorgane som regnes som affrikater, men de heterorgane tas også av og til med.
Selv om en affrikat består av en plosiv og en frikativ, fungerer den som én enkelt språklyd. IPA anbefaler å binde sammen de to symbolene med en bue: [ts͡].
Kilder[rediger | rediger kilde]
- (no) «affrikat» i Store norske leksikon