Simpsons

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Simpsons
The Simpsons
Simpsons
Sjanger Animasjon, komedie
Skaper Matt Groening
Utvikler James L. Brooks
Matt Groening
Sam Simon
Medvirkende Dan Castellaneta
Julie Kavner
Nancy Cartwright
Yeardley Smith
Hank Azaria
Harry Shearer
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Sesonger 25
Episoder 551 (liste)
Produksjon
Prod.leder Al Jean
James L. Brooks
Matt Groening
Sam Simon
Lengde Cirka 21-24 min
Sending
Kanal USA FOX,
Norge Viasat 4
Bildeformat SDTV (1989-2009)
HDTV 720p (2009- d.d)
Lydformat Stereo (1989-1991)
Dolby Surround (1991-2009)
5.1 Surround Sound (2009- d.d)
Periode 17. desember 1989
Eksterne lenker
Offisiell nettside
TV.com-oppsummering
Manusforfattere i Simpsons

Simpsons (originaltittel: The Simpsons) er en amerikansk animert situasjonskomedie laget av Matt Groening. Serien ble først sendt i 1987 som en del av The Tracey Ullman Show, men ble en egen serie i 1989. 27. juli 2007 ble figurene sett i en helaftens film kalt The Simpsons Movie. Simpsons er blitt særdeles populær, og er den lengst sendte animerte TV-serien i verdenshistorien.

Serien handler om familien Simpson, som bor i den amerikanske byen Springfield. Serien spøker stadig med at den ikke avslører hvor i USA byen ligger, selv om det ofte hintes om det.[1] Springfield i Vermont, vant konkurransen mellom tretten andre byer ved navn Springfield om å få ha premieren av The Simpsons Movie.

Matt Groening har inngått en kontrakt med FOX om å fortsette serien, som foreløpig har kontrakt til sesong 25.

I Norge går serien på Viasat 4.

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen kan variere, men er som oftest som en vanlig situasjonskomedie: En figur eller byen får et problem som må løses. Disse problemene er vanligvis dagligdagse som alle kan kjenne seg igjen i, men av og til meget usannsynlige – i motsetning til vanlige situasjonskomedier. Handlingen er ofte tatt fra en kjent film eller TV-serie og parodiert, slik som i Hurricane Neddy som er en parodi på filmen Twister. Ellers henter parodiene ofte sitt forelegg i politikkens verden, men da hver episode tar over et halvt år å lage, er ikke temaene hyperaktuelle, men snarere mer generelle som homofili, likestilling, rase og liknende.

Hvert år er det tradisjon at det sendes en Halloween-spesial med en bestemt struktur: tre forskjellige korthistorier i kategorien grøsser eller skrekkfilm. I disse kan det være mye «blod og gørr». Hele episoden er preget av Halloween: Alle manusforfatterne og produsentene skifter navn til et «grusomt» et, og åpnings- og avslutningsmelodien er skumlere.

I noen episodene skjer det alvorlige ulykker, dødsfall og fødsler, disse er permanente bortsett fra "Treehouse of Horror"-episodene. I "Treehouse of Horror"-episodene er ingenting permanent, for eksempel når det ble avslørt at Maggie var datteren til et romvesen ved navn Kang. Romvesene Kang og Kodos er forøvrig med i alle halloweenspesialene, og ingen andre episoder.

Det finnes handlingsmønstre som går igjen: Homer får en ny jobb eller prøver å bli rik på en idé, men det går galt eller oppstår et problem; Marge vil flykte fra den kjedelige tilværelsen som husmor og skaffer seg en jobb; Bart skaper et stort problem og må fikse det. Av dette kan det lages lange lister over Homers jobber. Det samme med Marge.

Når hele familien er en del av handlingen sammen, er de ofte ute på reise eller, som de kaller det, på ferie. Homers faste frase er da: «The Simpsons are going to Brazil!» (Landet eller stedet kan variere, og byttes ut med «Brazil».) Familien Simpson har vært på alle kontinenter unntatt Antarktis.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Politikk i The Simpsons

Politikk er et vanlig tema i Simpsons med sine parodier av politikere og det faktum at familien er en parodi på gjennomsnittsfamilien i USA. George H.W. Bush har uttalt at amerikanere burde være mer som familien Walton og mindre som familien Simpson. George W. Bush har imidlertid «innrømmet» å være en fan av Simpsons. Betegnelsen «Cheese-eating surrender monkeys» om franskmenn oppfunnet i Simpsons i episoden 'Round Springfield førte til mye oppstyr, og er senere brukt av politikere og soldater blant annet i krigen i Irak.

Noen politiske temaer som er tatt opp i serien:

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

Hank Azaria

I tillegg er Simpsons ofte frekventert av mer eller mindre kjente gjesteskuespillere.

Familien[rediger | rediger kilde]

  • Homer Jay Simpson er 40 år og far i familien Simpson. Han forekommer i så godt som samtlige episoder av serien og må kunne kalles hovedperson. Homer jobber på Mr. Burns' atomkraftverk, og er en særdeles lite aktiv arbeider. Likevel blir han alltid valgt ut til de beste jobbene av Burns. Han er også svært glad i mat og øl, og tilbringer det meste av fritiden sin på Moes bar. Han er ikke overveldende intelligent, i likhet med sin far.
  • Marjorie «Marge» Simpson (tidligere Bouvier) er moren i familien Simpson. Marge har hatt forskjellige jobber, men er som oftest bare husmor. Hennes mest karakteristiske trekk er det 0,5 m høye blå håret.
  • Bartholomew «Bart» Jojo Simpson er ti år gammel og sønnen i familien. Han er en «rampegutt», kjent for å måtte sitte igjen på skolen, stå på skateboard og finne på mer eller mindre vellykkede sprell, gjerne sammen med kompisen Milhouse. Han tulleringer ofte anonymt til Moe, uten at Moe noen gang oppdager at det er Bart som står bak.
  • Lisa Marie Simpson er den eldste datteren i familien Simpson, to år yngre enn Bart. Lisa har en IQ på 159 og spiller saksofon i fritiden. Musikken førte henne sammen med den inspirerende jazzmusikeren Bleeding-Gums Murphy, som lærte henne mer om musikk. Hun har også spilt på butikkeieren Apu Nahasapeemapetilons ishockeylag, stort sett som målvakt.
  • Margaret «Maggie» Simpson er ett år gammel og den yngste datteren i familien Simpson. Maggie sutter bestandig på smokken sin, og har vært baby i samtlige sesonger av serien. Hennes første ord var «daddy» (pappa), men ingen hørte at hun sa det. Det første ordet hun ytret blant andre var «Ja», som hun hadde lært av innbyggerne i Ogdenville. Dette skjedde i episoden «Coming to Homerica». Ogdenvillerne var av norsk avstamning, derav «Ja». Hun har flere skjulte talenter som ingen har lagt merke til; man kan på mange måter si at hun er glemt, i hvert fall av Homer, som ofte glemmer å telle henne med. I en halloweenepisode kom det fram at Maggie egentlig var en krysning av et romvesen og menneske, men som alt annet i «Treehouse of Horror» er det ikke kanon, og skal holdes utenom resten av serien. Forøvrig var det Maggie som skjøt Mr. Burns i episoden «Who Shot Mr. Burns?», og reddet Homer fra mafiaen ved å skyte dem.

Kjæledyr[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over dyr i The Simpsons

Familien Simpson har hatt en rekke kjæledyr som for eksempel Snuffy, Princess, Stampy og Mojo. Deres to mest sette kjæledyr, hunden Santa's Little Helper og katten Snowball II, har imidlertid sine helt spesielle historier.

Santa's Little Helper ble medlem av familien i episode en, Simpsons Roasting on an Open Fire, der Homer lette etter gaver til familien, men hadde for lite penger. De siste pengene han hadde, brukte han på hundeveddeløp. Han hadde fått et innsidetips om vinneren, men tippet på Santa's Little Helper fordi han så på navnet som et lykketegn. Dessverre vant den ikke, og hundens eier ville ikke ha noe med den å gjøre. Bart ville så ha med seg hunden hjem, og den ble den perfekte julegave til familien. Trivia: I ettertid, da Santa's Little Helper ble kjendis og tjente store penger, ville den opprinnelige eieren ha hunden og alle pengene tilbake. Familien hadde nemlig ikke kjøpt hunden, og juridisk sett eide han den derfor fortsatt. Til slutt fant de ut at det var best at familien Simpson fikk beholde den.

Simpson-familiens katt, Snowball II, er den femte i rekken. Her er alle kattene familien (først og fremst Lisa) har eiet, i kronologisk rekkefølge:

  • Snowball eller Snowball I
  • Snowball II
  • Snowball III
  • Coltrane
  • Snowball II eller, mer teknisk riktig, Snowball V

Trivia: Kattene Snowball II, Snowball III og Coltrane døde alle i samme episode, I, D'oh-Bot.

  • Santa's Little Helper er familiens hund. Den er en greyhound og tidligere veddeløpshund. Ble funnet på veddeløpsbanen (sesong 1, episode 1) og har senere bodd sammen med familien.
  • Snowball II (deres femte katt) er familiens nåværende katt.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Liste over episodeansvarlige i serien gjennom tidene:

Al Jean og David Mirkin

The Simpsons ble først sendt 1989 i USA. Etterhvert har serien blitt sendt i nesten hele verden.

Manus[rediger | rediger kilde]

Simpsons-staben er delt inn i to. Hvert team skal komme fram med 16 idéer, der 12 av dem blir gjort til hele skript. Å lage en Simpson-episode tar fra seks til ni måneder.

De ferdige skriptene leveres til en gruppe som fikser på dem. Da sletter de vitser, legger til nye og annet finpuss. Lederen av dette arbeidet er George Meyer, som har vært siden begynnelsen. Jon Vitti, en erfaren manusforfatter i The Simpsons, sier at han får kreditt for mange episoder, men at det er George Meyer som har laget de beste sitatene.

Med sine krediterte 59 episoder, er John Swartzwelder den mest profilerte manusforfatteren i The Simpsons. En annen profilert manusforfatter var Conan O'Brien, som skrev fire skript før han ble programleder på Late Night with Conan O'Brien. Den engelske komikeren Ricky Gervais er den første som har gjesteskrevet en episode.

Sendinger[rediger | rediger kilde]

I Storbritannia ble serien vist på BBC i 1996. Sky One har de nyeste episodene på lufta, mellom en uke og en måneds differanse. Channel 4 sender eldre episoder.

Simpsons debuterte i Saudi-Arabia (med navn الشمشون Al-Shamshoon) i 2005. Det var imidlertid noen haker: referanser til alkohol, bacon, grisekjøtt og liknende måtte fjernes. Noen karakterer ble også fjernet, slik som Apu, prest Lovejoy og Krusty the Clown. Grunnen er trolig grunnet figurenes som er (i bestemt rekkefølge) hinduisme, kristendom og jødedom. Karakterene fikk også sære navn; Omar, Mona, Abar, i stedet for henholdsvis Homer, Marge og Bart

I Norge er det Viasat 4 som sender Simpsons. TV3 begynte å sende serien i desember 1990[2] og MTG, som eier TV3 og Viasat 4, har retten på alle eventuelt nye sesonger.

I Kina er Simpsons, og andre utenlandske forbudt å sende i beste sendetid.[3] Ifølge Adresseavisen er ikke det noe spesielt med Simpsons (selv om serien ofte har parodiert Kina[4]), alle utenlandske serier er ikke lov å sende mellom kl. 17:00 og 20:00, inkludert da Donald og Pokémon. I 2005 var det slik at 60% av sendetiden mellom 17 og 20 måtte være kinesisk, for å satse på egne serier.

Særpreg[rediger | rediger kilde]

Simpsons har en rekke særpreg som går igjen hver episode, særlig åpningsekvensen. De viktigste er:

  • Åpningsekvensen:
    • Bart skriver alltid noe forskjellig på tavlen hver gang.
    • Lisa spiller av og til forskjellig melodi.[5]
    • Familien setter seg i sofaen annerledes hver gang (Ofte er det ca. 10 sofasekvenser i hver sesong).
  • Fargen på personene er gule eller brune.
  • Sjangeren; Simpsons er en animasjonserie for voksne og barn.
  • Handlingen går ofte i et bestemt mønster, se avsnitt over.
  • Slutten; det er ofte en lykkelig slutt der figurene for eksempel forsvinner i solnedgangen eller står en prøve.

Åpningsekvens[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Simpsons' åpningssekvens

Simpsons' åpningsekvens er en av seriens mest kjente kjennemerker. Særlig fordi den forandrer seg mellom hver episode.

Åpningssekvensen er ofte brukt som hjelp for å lage episoden lengre eller kortere. For eksempel varer sofasekvensen som oftest i fem sekunder, men den lengste varte i 46 sekunder. Av og til dropper manusforfatterne den faste innledningen og åpningssekvensen hopper rett fra tittelen med skyene, til da familien samler seg i sofaen. Altså scenene der Homer drar fra jobb, tavla, og Lisas saksofonsolo er lite brukt – men ikke borte – og ofte starter en episode bare med skyene, oppkjørselen og sofaen.

I første sesong var åpningssekvensen annerledes og for eksempel kjørte Bart på skateboard og stjal et busskilt som gjorde at bussen kjørte rett forbi, til busspassasjerenes fortvilelse.

Treehouse of Horror-episodene[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Treehouse of Horror-episodene

Ulikt andre Simpsons-episoder består Treehouse of Horror-episodene av tre separate segmenter, og de er ikke en del av kontinuiteten da hovedpersonene ofte opplever grusomme ting som å bli drept, havne i en tredimensjonal verden, bli halvt hest eller havne i alternative virkeligheter. Disse endringene overføres ikke til neste episode, i likhet med andre dramtiske handlinger, selv om unntak skjer.

Første utgave Treehouse of Horror ble sendt i 1990, og var en del av den andre sesongen. Siden har det vært en årlig foreteelse. De kjennetegnes av at åpnings- og avslutningssekvensene er annerledes. De starter gjerne med en advarsel før en dyster kjenningsmelodi starter. Skriften kan forestille blod, og navnene omgjøres til makabre navn – for eksempel kan Matt Groening bli til Bat Groening, James L. Brooks til James Hell Brooks og Sam Simon til Sam Sayonara Simon. I alle disse episodene, og kun disse, opptrer romvesenene Kang og Kodos. De har ulike roller hver gang, og kan noen ganger kun være med i bakgrunnen, uten dialog.

Priser[rediger | rediger kilde]

Utvalg av priser eller utnevnelser delt ut av magasiner eller TV-stasjoner
Prisutdeler Rangering Lenke(r)
Time Århundrets TV-serie [4]
Time Bart: Blant århundrets 100.
mest innflytelsesrike personer
[5]
TV-guide 8. beste TV-serien gjennom tidene [6] [7]
Entertainment weekly Beste serie på 90-tallet [8]
Channel 4 (UK) Beste tegneserie for barn [9]

Simpsons har vunnet en rekke priser siden debuten, blant annet 23 Emmy Awards, 22 Annie Awards og en Peabody. Den 14. januar 2000, fikk serien en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

I 1998-jubileumsutgaven til Time, utnevnte de Simpsons til århundrets TV-serie[6] I samme utgave fant de en plass, som eneste fiktive figur, til Bart blant listen over århundrets 100. innflytelsesrike person.[7] I 2002 kom serien på 8. plass på topp 10-listen til TV Guides liste over beste TV-serier gjennom tidene. De var på en 8. plass rett bak showet til David Letterman, og listen ble vunnet av Seinfeld.[8] Entertainment Weekly kåret Simpsons til beste TV-underholdning på 90-tallet. «Channel 4» i Englands seere stemmet på Internett frem Simpsons som beste tegneserie for barn, foran Tom og Jerry.

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Språk[rediger | rediger kilde]

Simpsons' stjerne på Hollywood Walk of Fame

Utdypende artikkel: Liste over nyord i The Simpsons

Mange av figurene, konseptene og sitatene fra Simpsons er blitt vanlig i vårt samfunn, spesielt det amerikanske. En rekke neologismer er laget i Simpsons, der det mest kjente er d'oh, som er blitt meget populært og oppført i Oxford English Dictionary som «Doh». Rulletekstene i USA har i det siste stavet det «D-OHH», men «D'oh» er den mest vanlige og anbefalte stavning. I manus er det nevnt som «annoyed grunt».

Andre kjente uttrykk er «excellent», uttalt «eeeexcelllent» av Mr. Burns, Homers glade «Woohoo!» og Nelson Muntz' hånende «HA-ha».

Karakteren Waylon Smithers er et annet eksempel på kulturell innflytelse, «Smithers» er blitt et uttrykk for en smisker og en som lar seg kontrollere.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Mange band har navn etter steder eller figurer fra Simpsons, blant annet Noisland Arcade, I Voted For Kodos, Evergreen Terrace, Daddy's Soul Donut, Jebediah, The Canyoneros, Pinmonkey, Fall Out Boy, Vote Quimby, Stupid Sexy Flanders, Hot Rod Circuit, Poindexter, Maggie Speaks, Malibu Stacy, Worker & Parasite og Laszlo Panaflex. The Bloodhound Gang har laget en hel sang av bare Ralph Wiggum-sitater[9]

TV[rediger | rediger kilde]

Simpsons var det første animerte programmet i beste sendetid siden Flintstones-perioden. I 1980-årene var animerte programmer og tegneserier bare sett av barn og animasjonen var for dyr, noe som gjorde at kvaliteten ikke var tilegnet beste sendetid. Simpsons endret dette. Simpsons tok i bruk koreanske produksjonsstudioer, noe som gjorde produksjonen mye billigere. Dette var en av grunnene til at flere animasjonsserier startet opp og fulgte suksessen til Simpsons. Blant disse er South Park, King of the Hill, Futurama, Family Guy, American Dad og The Critic. Matt Groening, skaperen av Simpsons, har også laget Futurama. The Critic var en serie som ble sendt mellom 1994 og 1995 skapt av Mike Reiss og Al Jean, produsentene av Simpsons.

Simpsons har også innflytelse på andre tv-programmer. Malcom i midten, som først ble sendt januar 2000, går rett etter Simpsons og er inspirert av serien.[10] Skuespillerne spiller som de var tegneseriefigurer og følger ikke de vanlige situasjonskomediene i innhold. Frasen «D'oh!» er nevnt i episoden «Rated Aargh!» av Lizzie McGuire.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

I mange år har journalister kalt de siste episodene av Simpsons geniale, realistiske og intelligente. På slutten av 90-tallet var det imidlertid annerledes. De kalte serien kjedelig og brukt opp. Ved 2000-tallet hadde tidligere trofaste fans uttrykt sin misnøye for endringen av manus fra figur-orienterte til gale, overnaturlige fantasier.

I anledning Simpsons 300. episode-jubileum publiserte USA Today noen Simpsons-relaterte artikler: En topp-10 liste over episoder av webmasteren til The Simpsons Archive og en tilsvarende topp-15 laget av Simpsons' egne manusforfattere. Den siste episoden som har vunnet et topp-10-liste nominert av fansen var «Homer's Phobia» i 1997, og manusforfatternes var «Behind the Laughter» i 2000. Avisen The Onion A/V Club publiserte i april 2006 en artikkel[11] om Simpsons og deres sitater der det nyeste var fra 1999. I 2004 kritiserte skuespilleren Harry Shearer serien for dens dalende kvalitet:

Sitat Jeg kategoriserer de tre siste sesongene blant de verste, så sesong fire ser flott ut i forhold. Sitat
Harry Shearer i 2004

En av grunnene til seriens popularitet er alle gjesteskuespillerne som er med. Det er med tiden blitt meget attraktivt å bli med i serien, og flere har til og med spurt om å få bli med. Noen av de mest kjente gjestene inkluderer: Tony Hawk, Tony Blair, 50 Cent og Ricky Gervais. Noen mener at seriens mange gjester bare er en enkel måte å gjøre det på, og påstår manusforfatterne begynner å gå tom for ideer.

Det har ikke kommet mange forandringer gjennom de 20 årene serien har blitt sendt men det har vært mange unntak også; de siste årene har det spesielt kommet mange forandringer. Noen eksemplr er at Barney blir edru, Homer mer dum, Maude Flanders dør, Milhouse' foreldre skilles, Lisa blir vegetarianer og buddhist mens Patty blir lesbisk etter å ha vært heterofil i tidligere episoder. Endringer i figurene er derimot sjeldne permanente, Bart er ikke blitt katolikk etter «The Father, the Son, and the Holy Guest Star», og Barney er heller ikke edru.

Til tross for denne kritikken, har ikke Simpsons mistet særlig seere – selv om den første sesongen hadde et gjennomsnitt på 13,4 millioner seere, og den syttende 9,2. Matt Groening har ikke gitt tegn til at serien stanses, han sier «så lenge vi har det gøy med å lage serien, ser jeg ingen grunn til å stanse den i nærmeste fremtid», og det er uvisst når serien vil slutte.

The Simpsons Movie[rediger | rediger kilde]

En rekke 7-Eleven-butikker ble i omgjort til Kwik-e-Marts i forbindelse med promoteringen av filmen.

Utdypende artikkel: The Simpsons Movie

Siden seriens tidlige dager, har det vært diskutert en mulig filmatisering av den populære serien. Episoden «Kamp Krusty» var opprinnelig ment som en film, men grunnet problemer med å få den lang nok, ble den heller en ordinær episode. Det er nå bekreftet at det kommer en fullaftens film.[12][13][14] Filmen blir produsert av 20th Century Fox, Gracie Films og Film Roman. Det er en planlagt premiere i byen Springfield, Vermont, den 27. juli 2007. En trailer [10] har blitt lansert på kino under filmen Istid 2 samt episoden «Million Dollar Abie» den 2. april 2006. Sendingene blir ikke utsatt til tross for filmens produksjon, men mange mener produksjonen starter når sesongen er over. Premieren er 27. juli 2007, også i Norge. Denne har kommet

Produkter[rediger | rediger kilde]

For det første er Simpsons blitt meget populær, og det er laget en rekke produkter, nettopp fordi fansen vil kjøpe det. De mest vanlige Simpsons-produktene er blitt T-skjortene, spillet, tegneseriene og figurene samt plakatene og sangene (prioritert rekkefølge).

Noen bordspill er også gitt ut, mest kjent er Simpsons Jeopardy! og deres versjon av Monopol.

Mange plakater fåes kjøpt, også i Norge, der den mest kjente er en plakat med alle figurene som har opptrådt i serien (dvs. flere hundretalls).

I tillegg kan man kjøpe (mer sjeldent i Norge) figurer av figurene i serien. Se bilder.

Bøker[rediger | rediger kilde]

Det er blitt laget en rekke bøker om Simpsons, der forskere og andre fagfolk forsker på «fenomenet Simpsons», hvorfor er det blitt populært? Hva er det som er så genialt med Simpsons? I tillegg er det publisert en hel del av Simpsons selv, slik som veiledningene, såkalt «Complete guides». I disse bøkene blir det analysert episoder, publisert fakta og lignende tilknyttet episodene og sesongene. Veiledningene omhandler som oftest to sesonger om gangen, men den første boken omhandlet Tracey Ullman-kortfilmene og til og med sesong åtte. Ellers er det blitt gitt ut bøker som The Homer Book, The Bart Book og lignende.

Tegneserier er også populært, og er gitt ut av Bongo Comics.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Simpsons har alltid inneholdt en del sanger, noe som har ført til flere utgivelser bla. sangen «Do the Bartman» og «The Simpsons Sing the Blues». Sanger i episoder er også blitt populære og gitt ut på samle-CD-er slik som «Songs in the Key of Springfield» og «Go Simpsonic with The Simpsons».

Videospill[rediger | rediger kilde]

En rekke Simpsons-spill er blitt gitt ut. De mest kjente, som også er gitt ut i Norge, er The Simpsons Road Rage, The Simpsons Hit & Run og The Simpsons game . De første spillene ble profilert av Bart Simpson, grunnet hans popularitet blant barna.


Simpsons video- og pinball-spill
Videospill
Bart vs. the WorldBart Simpson's Escape from Camp DeadlyThe Simpsons: The Arcade GameBart vs. the Space MutantsBart's House of WeirdnessBart vs. the JuggernautsKrusty's Fun HouseBartman Meets Radioactive ManBart's NightmareThe Itchy and Scratchy GameVirtual BartBart and the BeanstalkThe Simpsons Cartoon StudioVirtual SpringfieldNight of the Living Treehouse of HorrorThe Simpsons BowlingThe Simpsons WrestlingThe Simpsons Road RageSimpsons SkateboardingThe Simpsons Hit & RunThe Simpsons Game
Pinball-spill
The SimpsonsThe Simpsons Pinball Party

DVD-er[rediger | rediger kilde]

Mange episoder av serien har blitt gitt ut på DVD og VHS under tittelen «Ths Simpsons Classics». En hel del sesonger har også blitt gitt ut på DVD, for tiden tolv sesonger. Den første sesongen ble gitt ut i 2001 og ble raskt den mest solgte DVD-en i sin sjanger. Den åttende sesongen av Simpsons er (pr. august 2006) den mest solgte DVD-boksen av en TV-serie noensinne.

DVD-boksene har blitt utgitt i Nord-Amerika, Europa, Australia, New Zealand og Latin-Amerika. I Norge har sesongene blitt gitt ut til og med sesong tolv.

Alle episode på DVD-ene har et kommentarspor.

Se også[rediger | rediger kilde]

Lister[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snpp: «Where Is The Simpsons' Springfield?»
  2. ^ En første mail (fra TV3) sa 1995, en annen mail datert 15. september 2006 sier «Når det gjelder informasjonen på Wikipedia er det feil opplysninger om sendestart på Simpsons i Norge på TV3. Første gang vi sendte Simpsons var i desember 1990.»
  3. ^ Adressa.no: «Kina-nei til Simpsons og Disney»
  4. ^ Blant annet da Marges søster adopterte en datter, Ping, med lite hell. Ellers har de parodiert den kinesiske kulturen og tullet med Mao, [1].
  5. ^ Snpp: «Is it me or does Lisa's sax solo in the opening always change? Does she play any particular songs?»
  6. ^ Time.com «The Best Of The Century».
  7. ^ Time.com «TIME 100: Bart Simpson»
  8. ^ ez-entertainment.net
  9. ^ Azlyrics.com – Ralph Wiggum
  10. ^ Medialifemagazine.com: «'Malcolm in the Middle': trite Fox fare with a first-rate time slot» «…And this Simpson ripoff will need it to stay afloat…»
  11. ^ The A/V Club: «Beyond "D'oh!": Simpsons Quotes For Everyday Use»
  12. ^ foxmovies.com (offisiell)
  13. ^ IMDb:[2]
  14. ^ Snpp: [3]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

For offisielle bøker, se Liste over Simpsons-publikasjoner#Bøker

Akademiske[rediger | rediger kilde]

Simpsons har vært tema for en rekke akademiske bøker:

  • «The Stuff You mai Have Missed: Kunst und Film bei den Simpsons» av Henry Keazor, s. 37 – 46 i Kunsthistorische Arbeitsblätter (8. juni 2003) ISSN 1438-8995
  • Leaving Springfield: The Simpsons og the Possibility of Oppositional Culture (Contemporary Film og Television Series) av John Alberti (desember 2003) ISBN 0-8143-2849-0
  • The Simpsons and Society: An Analysis Of Our Favorite Family og Its Influence In Contemporary Society av Steven Keslowitz (30. oktober 2003) ISBN 1-58736-253-8 (publisert på nytt som The World According to The Simpsons: What Our Favorite TV Family Says About Life, Love, og the Pursuit of the Perfect Donut av Steven Keslowitz (2006) ISBN 1-4022-0655-0
  • The Gospel According to the Simpsons: Leaders Guide for Group Study av Mark I. Pinsky og Samuel F. Parvin (1. mai 2006) ISBN 0-664-22590-X
  • The Gospel According to Bart: Examining the Religious Elements of The Simpsons av Beth L. Keller Graduate Thesis, Regent University (1992)
  • Kapittelet «Do the Bartman!» s. 397 i Video thrills the Radio Star av Henry Keazor og Thorsten Wübbena (Bielefeld 2005) ISBN 3-89942-383-6
  • Mister Sparkle meets the Yakuza: Depictions of Japan in The Simpsons av Hugo Dobson. Journal of Popular Culture 39 (2006): 44–64.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]