Dalila

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Samson og Dalila av Guercino, 1654 (Musée des Beaux-Arts de Strasbourg)
Samson og Dalila, av Anthony van Dyck (1599–1641)

Dalila (hebraisk דלילה - Dlila, i betydningen «[Den som] svekket eller utarmet», fra rotordet dal i betydningen «svak eller fattig»; engelsk Delilah) opptrer kun i den hebraiske Bibelen i Dommernes bok 16[1] hvor hun er «en kvinne fra Sorek-dalen» som Samson elsket, og som ble den som felte ham og utleverte ham hjelpeløs til sine fiender filisterne. Hennes figur, antagelig filister, en av flere farlige fristerinner i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente, har vært symbolsk: «Samson elsket Dalila, hun forrådte ham, og hva som er verre, hun gjorde det for penger,» begynte Madlyn Kahr sin forskning over Dalila-motivet i europeisk kunsthistorie.[2]

Bibelens fortelling[rediger | rediger kilde]

Dalila ble oppsøkt av filisternes ledere og bedt om oppdage Samsons hemmelig, og de sa «Se til om du kan få lokket ut av ham hvor han har sin store styrke fra, og hvordan vi kan rå med ham og binde ham, så vi får bukt med ham. Så skal hver av oss gi deg elleve hundre sekel sølv.»[1]

Etter å ha forført Samson for å vinne hans fortrolighet ba hun ham tre ganger om fortelle henne sannheten om sin enorme styrke, og tre ganger ga han henne falske svar. Først den fjerde gangen var han lei av hennes masing og gråt og fortalte henne sannheten at styrken kom fra håret som han ikke kunne klippe på grunn av sitt løfte til Gud. Mens han sov med hodet i hennes fang fikk hun en tjener til å klippe håret og rake ham, og deretter forrådte hun ham til hans fiender. «Filisterne grep Samson og stakk ut øynene på ham. De førte ham ned til Gasa og bandt ham med kobberlenker. Så ble han satt til å male korn på håndkvern i fangehuset.»[1]

Straks håret var borte vendte Gud seg fra ham, men samtidig begynte det også å vokse igjen. Da det igjen var utvokst var filisterne samlet i sitt tempel og de tok med seg den blinde Samson for å håne ham. Han grep om de to sentrale midtsøylene i tempelet og rev det ned, drepte seg selv og alle andre, i henhold til Bibelen «flere ved sin død enn han hadde drept i sin levetid.»[1]

Myten[rediger | rediger kilde]

Dalila klipper Samsons hår, av Mester E. S, ca. 1460

Det har vært spekulert at den falske forklaringen som Samson ved et tilfelle ga, «hvis du vever de sju hårflettene mine sammen med renningen i veven»,[1] er etterlevning fra en mystikk kvinnemagi knyttet til veving som også gjenfinnes i mytene om Penelopeia, Kirke, og Arakne.

Dalila og Samson, av Andrea Mantegna, ca 1505.
Samson avslører sannheten om sin styrke, Gustave Doré ca. 1860

Toponymiet (stedsnavnet) «Sorek» eller «soreq» er identifisert utelukkende med Samsonfortellingen. På 300-tallet e.Kr. nevnte Hieronymus en «Capharsorec» som var i nærheten av Saraa. Dagens moderne Israel har en Soreq-dal, og en siden 1994 også en vingård kalt Sorek. Soreq er imidlertid en vinranke som er nevnt i Bibelen.[3] Samson hadde dedikert seg og gitt et nasireerløfte, noe som omfattet asketiske avholdenhet, renselse og offer, blant annet også om ikke å klippe håret; «Det har aldri kommet rakekniv på mitt hode; for jeg har vært en Guds nasireer helt fra mors liv av. Hvis jeg blir raket, mister jeg kreftene og blir svak som andre mennesker.»[1] Han var av den grunn forbudt å smake alkohol eller klippe seg. Dalila kan ha vært en «vinkvinne», sammenlign med det mytiske greske navnet Oinone (gresk Οἰνώνη, Oinōnē «vin-kvinne»), en personifisering av kvinnelig fristelse i vinen som forrådte hans løfte til Gud.

Samson og Dalila av Matthias Stom, 1630-tallet. Galleria Nazionale d'Arte Antica, Roma.
Dalila klipper Samsons hår, 1600-tallet, Musee des Beaux-Arts, Caen
Samson og Dalila, maleri av Anthonis van Dyck, før 1620.

Francesco Petrarca, en italiensk dikter og lærd på 1300-tallet, la myten om Samson og Dalila inn i sin Trionfi som et offer i hans allegoriske beskrivelse av «Kjærlighetens triumf». Noe uhensiktsmessighet eller lite treffende i moderne øyne ble temaet også avbildet i renessansebilder på ekteskapsbrett. I nordlige Europa i en sengotisk framstilling gjort av den anonyme graveringskunstneren som kjennes kun som «Mesteren fra Weibermacht» ble Dalila avbildet som eksempel på kvinners farlige kraft, inkludert en rekke med konvensjonelle scener med en sittende Dalila med Samson sovende med hodet i hennes fang. En annen anonym tysk graverer, kjent som «Mester E. S.», har i en tresnitt framstilt det samme motivet, men det kan også ha en ytterligere betydningen i form av høvisk kjærlighet, bortsett fra den illevarslende saksen i Dalilas hånd.

En liten grisaille, gråtonemaleri, gjort av Andrea Mantegna ca 1505,[4] i dag bevart ved Det britiske nasjonalgalleri i London, viser duoen under et dødt tre innviklet i vinranker (kvinnens kraftfangende, svekkende kraften) og ved siden av en vannkilde som fyller et kar og renner forbi i forgrunnen, og har undertoner av seksualitet, slik Samson ble nøytralisert av sin egen lyst. Frasen «Dalilas fang» ble en litterær metafor for å gå til en skjøge, i det minste ved 1500-tallet, men har sannsynlighet sin opprinnelse fra langt tidligere.[5]

I Nord-Europa var Dalila-temaet framtredende hos malere som Lucas van Leiden og Maerten van Heemskerck, og som gjorde tresnitt av emnet etter Tiziano Vecellio. Tintoretto etterfulgte Tiziano ved å introdusere en kvinnelig medskyldig til Dalila. Rubens la til ytterligere kvinnelige figurer, noe som antydet et horehus, og vendte tilbake til emnet flere ganger. Ingen betydelig maler fra 1600-tallet har behandlet emnet oftere enn Rembrandt.[6]

Forfatteren John Milton personifiserte Dalila som den misledede, men sympatiske forførerinnen, tilsvarende som hans syn på Eva, i hans verk fra 1671, Samson Agonistes. På 1800-tallet hadde Dalila blitt et eponym som en forrædersk og kløktig femme fatale, eksempelvis i Camille Saint-Saëns' Samson et Dalila (1877), en opera i tre akter.

I drama og film[rediger | rediger kilde]

  • Dalila har blitt portrettert i film av blant annet, Hedy Lamarr, Rosalba Neri, og Belinda Bauer.
  • Det faktum har Dalila faktisk ikke klippet Samsons hår var et emne i en scene i Delbert Manns film, Fitzwilly (1967).
  • En episode i den animerte TV-serien Familien Simpsons, andre sesong, het «Simpson and Delilah».
  • I en episode av TV-serien Friends overveide Ross og Rachel å kalle deres barn for Delilah. Etter at barnet er født utbrøt Rachel: «Plutselig hører hun ut som en bibelsk hore!»
  • I filmen The Phantom of the Opera fra 2004 kalte Fantomet Christine for en «little, lying Delilah», en referanse til hennes forræderi da hun tok masken av ham.

I musikk[rediger | rediger kilde]

  • Samson et Delilah er en opera i tre akter av Camille Saint-Saëns. Den ble første gang framført i 1877.
  • Dalila er en figur i Samson, oratorio av Georg Friedrich Händel, første gang framført i 1743 i Covent Garden Theatre i London. Libretto ble skrevet av Newburgh Hamilton og var basert på Samson Agonistes av John Milton.
  • Den fremste populære sangen er «Delilah» som Tom Jones sang for første gang på BBC den 1. januar 1970. «Delilah» var en sang om mannlig begjær etter den umulige kvinne: «She was my woman / As she deceived me I watched and went out of my mind / My, my, my, Delilah / Why, why, why, Delilah».
  • Regina Spektor synger om Samson og Dalila i «Samson» på hennes album fra 2002, Songs.
  • Bruce Springsteen nevner Samson og Dalila i sin sang «Fire» som kan bli hørt på hans konsertalbum Live/1975-85.
  • Neil Sedaka skrev en sang kalt «Run, Samson, Run», hvor han avslutningsvis advarer alle menn om at det er en liten Dalila i alle kvinner; «there's a little of Delilah in each and every gal».
  • Popgruppa Middle of the Road hadde en hit med «Samson and Delilah» i 1972, som handlet om å klippe Samsons hår, inkludert tekstlinja «She was undecided but man that hair just had to go».
  • Leonard Cohens meget innspilte sang «Hallelujah» smeltet sammen fortellingen om Samson og Dalila med fortellingen om David og Batseba: «you saw her bathing on the roof, Her beauty and the moonlight overthrew you, She tied you, To a kitchen chair, She broke your throne, and she cut your hair».
  • Tom Jones hadde en stor hit på 1960-tallet med sangen Delilah.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Nettbibelen: Dommernes bok 16
  2. ^ Kahr, Madlyn: «Delilah», artikkel i The Art Bulletin 54.3 (September 1972), ss. 282-299.
  3. ^ Første Mosebok 49:11; Jesaja 5:2; Jeremia 2:21
  4. ^ Dets tema er undersøkt av Patrick Hunt i artikkelen «Andrea Mantegna’s Samson and Delilah»
  5. ^ Broude, Norma & Gerrard, Mary (red.; 1982): Feminism in Art History: Questioning the Litany. Westview Press, ss., 135.
  6. ^ Kahr, Madlyn (Juni 1973): «Rembrandt and Delilah» i: The Art Bulletin 55.2, ss. 240-259.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Samson og Dalila – bilder, video eller lyd