Tragedie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En tragedie er et drama som, i motsetning til komedien, har en alvorlig og trist handling, som ofte begynner godt og ender med ulykke. Tragedier omhandler ofte menneskers svakheter, og hvordan dette kan føre til forferdelse. En måte å kjenne igjen en tragedie på, og skille den fra komedien, er persongalleriet, som nærmest utelukkende behandler overklassen og adelen, samt at grove ting som matinntak og rent kroppslige ting ikke skildres. Skuespill med både tragiske og komiske elementer kalles gjerne tragikomedier.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet kommer ifra det greske τραγῳδία tragō(i)diā, i følge Aristoteles, antagelig en kontraksjon av τράγος (tragos, «geitebukk») og ῳδός (ō(i)dos, «sanger») eller lignende. Den nøyaktige opprinnelsen er ukjent og et omstridt tema i forskningen. Det er nærliggende å tro den har noe med geitebukker å gjøre, forklart som en sang for prisen av en geit eller sang for ofringen av en geit,[1] men det i forskningen blir også dette trukket i tvil av noen. Den norske skrivemåten er kommer trolig fra latin tragoedia, eventuelt via dansk; hadde den basert seg på gresk, ville en trolig ha skrevet tragødie (som tysk tragödie, jf. norsk homeopati og homøopati).

Historie[rediger | rediger kilde]

Tragedier i det gamle Hellas ble gjerne spilt i Dionysiafestivalen til ære for naturguden Dionysos. Disse tragediene omhandlet ofte et brutalt drap.

I middelalderen var ikke tragedier spesielt vanlige, men de kom tilbake under renessansen, se eksempelvis artikkelen Engelsk renessanseteater.

Flere av skuespillene til William Shakespeare er klassifisert som tragedier. En del andre hans skuespill, som Kong Rikard III, kan også regnes som tragedier selv om de ble klassifisert som historiske dramaer. Hans første tragedie var Titus Andronicus som var svært populær på sin tid, men ikke blant de mest kjente nå. Andre tragedier fra Shakespeare er Hamlet, Kong Lear, Macbeth, Romeo og Julie, Julius Cæsar, Antonius og Kleopatra, Coriolanus, Othello, med flere.

En del av Henrik Ibsens skuespill kan også ses på som tragedier, eksempelvis Et dukkehjem og Gengangere. Riktignok er det ingen dødsfall på scenen, men død og svik er tema i begge.

Referanser[rediger | rediger kilde]