PDP-7

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
PDP-7
(Programmed Data Processor-7)
En modifisert PDP-7 under restaurering ved Universitetet i Oslo.
UtgittApril 1965
TypeMinidatamaskin
SkjermstørrelseDEC 340 CRT
HarddiskIngen; DECtape type 555 båndstasjon
Prosessor18-biter CISC
MinneStandard: 4K 18-biter ord (9 kB). Maksimalt 64K 18-biter ord (144 kB).

PDP-7 (forkortelse for Programmed Data Processor-7) er en tidligere 18-biter CISC minidatamaskin som ble produsert av Digital Equipment Corporation (DEC). Datamaskinen ble introdusert i april 1965, og var den første som benyttet DEC's Flip-Chip teknologi. Med en prislapp på $72 000, var det en billig men kraftfull maskin etter datidens standarder.

PDP-7 var den tredje av DECs 18-biter minidatamaskiner, og hadde essensielt samme instruksjonssett som forgjengerne PDP-4 og PDP-9. PDP-7 var den første PDP som benyttet elektriske forbindelser uten kretskort (wire-wrapping). Hovedminnet hadde en minnesyklus på 1.75 µs og en tilleggstid på 4 µs. Standard minnekapasitet var 4K 18-biter ord (9 kB), som kunne utvides til 64K 18-biter ord (144 kB).[1] Inn- og utmatningen foregikk via en DEC 340 CRT dataskjerm, et tastatur, en Teletype Model 33 fjernskriver, en Calcomp 563/565 plotter, et hullbånd og en DECtape type 555 båndstasjon.[2]

PDP-7 ble levert sammen med en Fortran II-kompilator, en symbolsk assembler, en teksteditor, en debugger, vedlikeholdsrutiner, et programvarebibliotek for aritmetikk og programmeringsverktøy til å utvikle programvare som var kompatibel med PDP-4. PDP-7 ble blant annet brukt til å kontrollere kjernereaktorer. I 1966 ble en PDP-7 ved Massachusetts General Hospital i Boston brukt til utviklingen av programmeringsspråket MUMPS.

I 1969 skrev Ken Thompson den første versjonen av operativsystemet UNIX i assemblerspråket til PDP-7.[3] UNIX er en forkortelse for «Uniplexed Information and Computing Service», i motsetning til operativsystemet Multics som hadde betydningen «Multiplexed Information and Computer Services».[4][5] En annen forklaring er at systemet ble kalt «Unics» (den ene) som et ordspill relatert til Multics (de mange). Navnene er hentet fra Space Travel, et videospill som brukte datagrafikk for å avbilde bevegelsene til planetene og deres måner.

Det ble solgt og produsert 120 enheter av PDP-7 og PDP-7/A. Den første (S#1) var en prototype. Den første kunden (S#2) var Stanford University i Palo Alto i California.

En modifisert PDP-7 under restaurering ved Universitetet i Oslo.

Noen få gjenværende PDP-7 systemer er fortsatt operative. En PDP-7/A (S#115) er også under restaurering ved Universitetet i Oslo. En PDP-7/A (S#113) som tidligere befant seg ved University of Oregon i dets Nuclear Physics Laboratory, befinner seg nå i operativ tilstand ved Living Computer Museum i Seattle, Washington. En tredje maskin (S#47) befinner seg i samlingen til Max Burnet i nærheten av Sydney, Australia.

PDP-7 ble i 1969 erstattet av PDP-15, som var DECs siste minidatamaskin.

Liste over PDP-7 minidatamaskiner[rediger | rediger kilde]

Den følgende informasjon er hentet fra en liste over kundestøtte for 18-biter minidatamaskiner, som ble laget av Digital Equipment Corporations i 1972.[6] Listen omfatter de 102 første PDP-7 (50 stk) og PDP-7/A (52 stk), men mangler informasjon om S#22, S#46 og S#125 slik at den i praksis gir informasjon om 99 systemer.

PDP-7[rediger | rediger kilde]

S# Dato levert Kunde Sted
1 DEC prototype Clock Tower Place, Maynard, Massachusetts, USA
2 04/1965 Stanford University Palo Alto, California, USA
3 11/00 ? Bell Telephone Labs Murray Hill, New Jersey, USA
4 01/1965 R Boisurt ?
5 04/00 ? New York University Manhattan, New York, USA
6 04/1965 TH Delft, Det tekniske universitetet i Delft Delft, Nederland
7 02/1965 Elliot Cambridge Cambridge, Storbritannia
8 04/1965 Holloman Air Force Base Alamogordo, New Mexico, USA
9 05/1965 Rensselaer Polytechnic Troy, New York, USA
10 04/00 ? Fort Belvoir Fairfax County, Virginia, USA
11 10/00 ? Oxford University Oxford, Storbritannia
12 05/1965 Tekniska Högskolan, Helsingfors Universitet Helsingfors, Finland
13 05/1965 University of Pittsburgh Pittsburgh, Pennsylvania, USA
14 04/1965 Foxboro Pureto Puerto Rico, USA
15 05/1965 Jet Propulsion Laboratory Pasadena, California, USA
16 05/1965 Argonne National Labs Argonne, Illinois, USA
17 08/1965 University of Texas Austin, Texas, USA
18 08/1965 Carnegie Tech, Carnegie Mellon University Pittsburgh, Pennsylvania, USA
19 05/1965 Massachusetts Institute of Technology Lincoln Labs Lexington, Massachusetts, USA
20 05/1965 Battelle Northwest, Pacific Northwest National Laboratory Richland, Washington, USA
21 05/1965 Battelle Northwest, Pacific Northwest National Laboratory Richland, Washington, USA
22 ? Ingen informasjon tilgjengelig
23 07/1965 Jet Propulsion Laboratory Pasadena, California, USA
24 08/00? Massachusetts Institute of Technology #2 Lincoln Labs, Lexington, Massachusetts, USA
25 08/1968 University of Manchester Manchester, Storbritannia
26 08/1968 University of Alabama Tuscaloosa, Alabama, USA
27 07/1965 Stromberg Carlson, Telecommunications Rochester, New York, USA
28 07/1965 WPAFB / AZERP #1, Wright-Patterson Air Force Base Dayton, Ohio, USA
29 12/1965 Foxboro Pureto Puerto Rico, USA
30 09/1965 Massachusetts Institute of Technology Lincoln Lab MONT Lexington, Massachusetts, USA
31 09/1965 LRL Berkeley, Lawrence Radiation Laboratory Berkeley, California, USA
32 09/1965 Lear Siegler Los Angeles, California, USA
33 07/1965 Massachusetts General Hospital #1 Boston, Massachusetts, USA
34 01/1969 Bell Telephone Labs Murray Hill, New Jersey, USA
35 10/1965 University of Illinois Champaign County, Illinois, USA
36 10/1965 Jet Propulsion Laboratory, California Institute of Technology Pasadena, California, USA
37 12/1967 US Naval Ordinance USA
38 08/1968 USAs regjering Washington, D. C., District of Columbia, USA
39 12/00? University of Tennessee Knoxville, Tennessee, USA
40 12/1965 Module test
41 11/1965 Ministry of Public Buildings Storbritannias regjering, National Gas Turbine Establishment, Pyestock
42 11/1965 Aachen #1, Technische Hochschule Aachen Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland
43 11/1965 Lawrence Berkeley National Laboratory Livermore, California, USA
44 11/1965 Bell Telephone Labs Murray Hill, New Jersey, USA
45 12/1965 Hershey Medical Centre Hershey, Pennsylvania, USA
46 ? Ingen informasjon tilgjengelig
47 01/1966 Australian Atomic Energy Commision Lucas Heights, New South Wales, Australia
48 01/1966 Jet Propulsion Laboratory Pasadena, California, USA
49 01/00 ? Universitetet i Heidelberg FSIC Heidelberg, Baden-Württemberg, Tyskland
50 05/1966 Foxboro Pureto Foxboro, Puerto Rico, USA

PDP-7/A[rediger | rediger kilde]

S# Dato levert Kunde Sted
101 12/1969 Bob Reed
102 08/1968 Universitetet i Rochester Rochester, New York, USA
103 01/1966 Massachusetts General Hospital #2 Boston, Massachusetts, USA
104 01/1966 Massachusetts Institute of Technology, project MAC Cambridge, Massachusetts, USA
105 01/1966 Universitetet i Freiburg Freiburg im Breisgau, Baden-Württemberg, Tyskland
106 01/00 ? University of Liverpool Liverpool, Storbritannia
107 01/00 ? University of Glasgow Glasgow, Storbritannia
108 01/00 ? Aachen #2, Technische Hochschule Aachen Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland
109 01/1970 Massachusetts Institute of Technology Education Research Center Cambridge, Massachusetts, USA
110 01/1966 Solartron
111 02/1966 Atomic Weapons Research Establishment Aldersmaston, Storbritannia
112 02/1966 University of Edinburgh Edinburgh, Storbritannia
113 02/1966 University of Oregon Eugene, Oregon, USA
114 02/1966 Applied Data Research Princeton, New Jersey, USA
115 02/1966 Universitetet i Oslo Oslo, Norge
116 04/1966 TNO Soesterberg Soesterberg, Nederland
117 03/00 ? Universitetet i Tokyo Tokyo, Japan
118 04/1966 Worcester Polytechnic Worcester, Massachusetts, USA
119 05/1966 DEC training Storbritannia
120 06/1966 University of Michigan Michigan, USA
121 05/1966 Fort Meade #1 Anne Arundel County, Maryland, USA
122 11/1966 Fort Meade #2 Anne Arundel County, Maryland, USA
123 03/00 ? US Government Virginia Virginia, USA
124 04/1966 Universitetet i Nijmegen Nijmegen, Nederland
125 ? Ingen informasjon tilgjengelig
126 05/1966 University of Cambridge Cambridge, Storbritannia
127 65/1966 Information Intern
128 03/1969 Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg Nürnberg, Tyskland
129 08/1966 Boeing Commercial Airplanes #2 Renton, King County, Washington, USA
130 08/1966 University of California, Berkeley, Lawrence Radiation Laboratory Berkeley, California, USA
131 06/1966 University of Pittsburgh Pittsburgh, Pennsylvania, USA
132 06/1966 DEC training Storbritannia
133 10/1966 Imperial College London London, Storbritannia
134 03/1968 Rome Air Force Base (Griffiss Air Force Base) Rome, New York, USA
135 10/00? Princeton University New Jersey, USA
136 11/1966 Fort Meade US Army #3 Anne Arundel County, Maryland, USA
137 08/1966 Union Carbide Houston, Texas, USA
138 10/1966 Timesharing Ltd. London, Storbritannia
139 11/1966 Yale University New Haven, Connecticut, USA
140 11/00 ? Sandia Corp. California eller New Mexico, USA
141 09/00 ? Wright-Patterson Air Force Base #2 Dayton, Ohio, USA
142 12/00 ? PGH Plate Glass Co. Pittsburg, Pennsylvania, USA
143 03/1969 Four Queens Casino O LAS Las Vegas, Nevada, USA
144 01/1970 University of California Oakland, California, USA
145 02/00 ? Langley Porter, UCSF Medical Center San Francisco, California, USA
146 11/00 ? Sorbonne Paris, Frankrike
147 07/1967 III, Bell Telephone Labs Murray Hill, New Jersey, USA
148 01/1967 Bolt, Beranek and Newman Boston, Massachusetts. USA
149 03/1969 Bell Telephone Labs Murray Hill, New Jersey, USA
150 01/1967 Bolt, Beranek and Newman Boston, Massachusetts. USA
151 09/00 ? Digital Circuit Tester
152 04/00 ? Royal Radar Establishment Malvern, Worcestershire, Storbritannia

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The PDP-7 was used by Thompson for first version of UNIX, 2007-09-27, The Linux Information Project, linfo.org
  2. ^ reference.com - Pdp-7 | Define Pdp-7 at Dictionary.com, accessed 2012-12-25
  3. ^ Dennis M. Ritchie."The Development of the C Language".
  4. ^ Salus, Peter H. (1994). A Quarter Century of UNIX. Addison Wesley. s. 9. ISBN 0-201-54777-5. 
  5. ^ Dolya, Aleksey (29. juli 2003). «Interview with Brian Kernighan». Linux Journal. 
  6. ^ Digital Equipment Corporations configuration file by system, Digital Equipment Corporations, 10. mars 1972

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]