Tastatur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Et PC-tastatur, med  102 taster og med engelsk språk.
Et PC-tastatur, med 102 taster og med engelsk språk.

Tastatur er navnet på et redskap som brukes for taste ned tekst. Et tastatur finnes på en skrivemaskin eller være koblet til en datamaskin. Tastatur finnes i mange språkvarianter og med ulik plassering av tastene.

Innhold

[rediger] Beskrivelse

Det såkalte QWERTY-plasseringen av tastene er det mest utbredte, og stammer fra 1868. Hensikten var at de taster man benyttet oftest var plassert et stykke fra hverandre slik at skrivehodene ikke skulle kollidere og sette seg fast i hverandre når man skrev. Den såkalte Dvorak-plasseringen er derimot laget for at man skal skrive så raskt som mulig, da man ikke lenger har skrivemaskinarmer å ta hensyn til.

QWERTY-utgaven har navnet etter de seks første bokstavene på den øvre raden med taster. De fleste norske QWERTY-tastaturene har 106 taster mens den tilsvarende engelske har oftest 104.

Tastaturene er rektangulære med bortimot rektangulære knapper eller taster. På de aller fleste tastaturer finnes det bokstaver eller bokstavkombinasjoner. Tastene med bokstaver er for å skrive tekst. Den lange tasten nederst uten bokstaver på kalles for mellomslag og benyttes for å lage mellomrom i teksten.

[rediger] Liste over taster på tasturet

Et tastatur på en bærbar datamaskin.
Et tastatur på en bærbar datamaskin.

[rediger] Tastemetoder

Siden tastaturer er hyppig brukt av mange mennesker har det blitt utviklet flere bruksmetoder.

[rediger] Touch

Touch-metoden (fra engelsk touch = berøre) er en teknikk for å skrive på alfabetiske tastaturer, som har blant annet de fordelene at brukeren slipper å se på tastaturet når han/hun skriver, og skrivingen går fortere.

I utgangsposisjonen holder brukeren høyre tommelfinger over mellomromstasten. Venstre tommelfinger er som eneste finger ikke i bruk, og de åtte andre fingrene holdes over åtte taster på den midterste raden på tastaturet. På et QWERTY-tastatur betyr dette at pekefingrene ligger over bokstavene F og J. Dermed blir veien kort for å nå alle de andre tastene, og siden brukeren alltid går tilbake til utgangsposisjonen etter å ha trykket en «perifer» tast, vil han/hun alltid ha kontroll over hvor fingrene befinner seg i forhold til tastaturet.

Det finnes egne programmer for å lære å skrive med Touchmetoden.

[rediger] LFT

En mer utbredt metode, er LFT (Let-Finn-Trykk)-metoden.

Teknikken her er å føre pekefinger fra en tilfeldig høyde, søkende ned mot ønsket tast. Denne føres så tilbake til det 'svevende' utgangspunktet, hvorpå neste ønskede tast letes opp, og prosedyren gjentas. Mange brukere utvikler en tohånds-LFT-metode, og enkelte avanserte utvikler firefingers LFT, som for et utrent øye kan forveksles med Touch.

Fordelen med LFT er at den i motsetning til Touch ikke trenger å læres. Ulempen er at den er betraktelig mindre effektiv.

[rediger] Ulike oppsett

Personlige verktøy